17. mai feiring i NYC!

Årets 17. maifeiring foregikk for mitt vedkommende i New York. Sjømannskirken i NY sto for veldig hyggelig og hjemmekoselig feiring. Der var Solo, is og norske flagg. Alt man trenger for å feire på ordentlig.

Det var varmere enn det bruker å være her hjemme, så å gå med min Nordlandsbunad var riktig så lunt. Folk var i godt humør, men der var ikke så mange bunadskledde. Her får dere se bilde av noen sporty bunadsbrukere som var villig til å bli vist på bloggen.



Feiringen foregikk i gata utenfor Sjømannskirken, og opptok et kvartal. Det var satt opp scene der det ble holdt taler og fremført musikk. Underholdningen besto av Odd Nordstoga, Ingebjørg Bratland, deLillos og 1B1. 

Etter underholdningen gikk det et barnetog rundt kvartalet. Jeg synes i grunnen det er ganske utrolig at vi har mulighet til å feire vår nasjonaldag så stort ute i verden. Vi er veldig priviligerte. Jeg synes det er helt uproblematisk at folk tar med seg flagget fra sitt opprinnelige hjemland og på seg sin nasjonaldrakt for å feire 17. mai. De tar del i feiringen av Norges nasjonaldag, i deres peneste klær. Slik jeg opptatter det, er det et kompliment til Norge. Dette bør vi godta når vi får lov/ tar oss lov til å feire vår nasjonaldag ute i verden.



Grunnen til at jeg og min nærmeste familie reiste til NY for å feire dagen er at søsteren min studerer der. Hun har utarbeidet ny grafisk profil for Sjømannskirken i forbindelse med 17. mai feiringen, noe vi gjerne ville være med å se på.

 
Odd Nordstoga og meg:)

Håper du hadde ei fin feiring av 200 års jubileet der du var.

Å stryke bunadskjorta!

Å stryke bunadsskjorta er for mange et mareritt. Jeg tror ikke det er fordi det er så vanskelig i seg selv, men fordi man ikke vet helt hva man skal gjøre, og da blir man lett skremt.

En bunadsskjorte skal oppevares i en lerretspose eller et hvitt putevar. Etter bruk skal den skal vaskes og legges ustrøket inn i posen/putevaret.

Første tips er å stryke skjorta noen dager før man skal bruke den. Lin holder godt på fukt, og hvis den får tid til å tørke helt, vil den ikke bli så fort rynkete. Dette tipset er litt seint å komme med 16. mai, når de fleste står med dette stressarbeidet, derfor kommer det i dag. Ikke få panikk om det blir noen skrukker på skjorta gjennom dagen. Det er helt naturlig.



Når man så friskt og freidig tar skjorta ut av posen for å bruke den, skal man fukte skjorta litt med rent vann. Du kan enten bruke vannspruten på strykejernet, eller en vanlig spruteflaske med rent vann. Strykejernet kan stå på steam.

Hvordan stryke bunadsskjorte
Det første som skal strykes er linningene, både hals og ermlinninger. Disse er ofte brodert, og skal strykes på vranga. Pass på at du ikke flytter brettekanten med å være unøyaktig. Sjekk broderiet fra fremsiden for å se om det blir flatt, men ikke dra hardt i linningene, da kan tråden ryke.




Så skal ermene strykes. Legg ermet etter sømmen i nedkanten av ermet. Oppe og nede på ermet er det en del rynker og legg, der er det umulig å stryke. Man stryker inn mot, ikke oppå disse. Først strykes ermet fra den ene siden, så snus ermet og man stryker fra andre siden. Hold tak i linningen når du stryker, slik at stoffet får en motstrekk og det blir lettere å stryke. Det er også lettere om man venner seg til å bruke begge hendene mår man stryker. Hvis du ikke vil ha brett på toppen av skjorteermet, følger du neste trinn. Dampstrykejernet er en ny oppfinnelse, og jeg tror nok kanskje de gamle skjortene hadde brett på toppen. Om du vil ha brett eller ikke, får være en smakssak.



Når man har strøket begge sidene av ermet, styver man toppen av ermet nedover slik at det øverste på ermet nå ligger midt på ermet. Nå strykes den eventuelle bretten bort. Så strykes det andre ermet.




Nå er det halsringningens tur. Hvis man har et smalere strykebord enn det jeg har, så kan man sikkert klare seg uten ekstraarmen jeg må bruke. Man trer halsåpningen inn på strykebordet og går over med strykejernet rundt hålsåpningen og ned til påsyingssømmen til ermet (altså hele skulderstykket). Dette gjør man både hvis man har ei skjorte med rynker rundt halsen eller ei skjorte som er flat rundt halsen. Det samme prinsippet gjelder her, man stryker inn mot rynkene, ikke prøv å gjøre de flat.





Så var det bolen. Den delen av skjorta fra halsåpningen og ned heter bolen. Her stryker man bare rundt. Ikke noen store overraskelser. Man må gå over halssplitten, sånn at den ser fin ut.




Det siste du stryker er lasken. Lasken er den lille firkanten under ermet som er sydd inn for at du skal kunne bevege armene. 




Heng skjorta til tørk på en plast- eller metallhenger. Høres ikke så romantisk ut, men treverk kan faktisk sette merker hvis det er fukt inne i bildet.

Lykke til!


Neste uke kommer "Vask av bunadskjorte".

Bunadsbloggen er tilbake!

Jeg har tatt mitt første oppdrag siden jeg kom hjem til nord, og det var veldig gøy! Jeg merket at jeg har savnet å jobbe med bunader. Bunadsbloggen og jeg er tilbake:) Snart er det 17. mai og jeg kommer til å ha en liten rapport på hvordan det er å feire 17. mai i New York!

Bringeklut/ bringeduk



Bringekluten er den pyntede stoffbiten som ligger inni åpningen på livet. Denne typen draktdel finnes i flere forskjellige draktområder. Også innenfor dette feltet er dagens variasjonen mindre enn det tradisjonelt har vært. Perlebroderte, vevde, brodert i forskjellig teknikker, alle tenkelige varianter i mønster og fargevariasjoner. Noe er montert på frihånd, andre er sydd på stramei. Enkelte områder har hatt mer av en teknikk enn andre. Ofte har man dekorert både bringeklut og belte, noen ganger også fangbånd. Det var ikke nødvendig å ha samme utsmykning på alle delene, men jeg vil tro at det som oftest har vært en rød tråd. I dag ser man stort sett at alt matcher.

Hva er funksjonen, kan man fort spørre seg. Tidligere festet man disse med et bånd rundt overkroppen. Et bånd oppe og et nede på bringekluten. Bildene under viser frem- og  baksiden av en bringeklut, og det som er brukt for å feste den. Jeg synes den er spessielt pen.



Nå til dags fester man ofte bringeklutene med trykknapper i overkant av bringekluten.

De følgende utsagnene er mine refleksjoner over draktdelen, og må ikke holdes mot de jeg nevner som mine kilder. Når man tidligere festet bringekluten med bånd, og ikke lot den sitte fast på innsiden av livet, da kunne bysten utvide seg og minske uten at det hadde noen effekt på bunaden. En kvinne gikk gjennom flere graviditeter og ammet i større perioder av sitt liv enn man gjør i dag. Derfor ser jeg for meg at det kunne være greit å ha en påkledning som tillot denne typen variasjon i størrelse som bringekluten og den snedige utforningen på livet gjør. Videre er det også fint å kunne komme lett til matkilden, uten å måtte av med hele påkledningen, noe som jeg mener taler til klesdraktens utforning. Bringekluten gir også en ekstra beskyttelse/ isolering, noe som er bra for å unngå brystbetennelse.

Det finnes utrolig mange nydelige bringekluter, og det kan være et veldig overkommelig prosjekt om man er ute etter et nytt håndarbeid. Jeg vil oppfordre til å se litt ekstra på de forskjellige bringeklutene neste gang sjansen byr seg. Men prøv å enten be om lov til å se, eller gjør det litt diskret, siden de befinner seg i et relativt personlig område;) En annen måte å beskue bringekluter på, er å ta seg en tur innom Digitalt museum og søke på «bringeklut». God jakt!

Hvis det er noen som har andre tanker om disse plaggene, vil jeg oppfordre til å skrive det i kommentarfeltet.

 

Kilde: Norsk bunadleksikon, bind 2.

September og høsten er her


Er det trist, eller er det litt fint? Bladene skifter farge og det er litt kaldere i lufta. Personlig synes jeg det er fint. Jeg er en stor fan av ullgenserne mine, og jeg innrømmer at jeg savner de når de ligger ubrukt, på grunn av varmen.

Det ligger forandring i luften, og for meg betyr akkurat denne høsten at jeg skal flytte nordover igjen. Etter ti år i Oslo, har min samboer og jeg bestemt oss for at vi er klar for en forandring. Kanskje får dere som leser bloggen også litt innblikk i livet på bygda.

Hva skjer med Bunadsbloggen? Den skal fortsette, men kanskje i en litt annen form enn den er i, i dag. Når jeg ikke skal jobbe med bunader hver dag, vil det ikke bli like god tilgang på moro bilder og fiffige løsninger, men det skal bli blogg;) Bloggen får kanskje en litt fastere form enn den har i dag, og det vil nok dukke opp noen gjesteinnlegg.

 

God høst!

 

 

 

 

Fagseminar i Valdres



Norsk institutt for bunad og folkedrakt, Norges Husflidslag, Noregs Ungdomslag, Norsk folkedraktforum
 og Studieforbundet Kultur og Tradisjon inviterte for første gang til fagseminar på Fagernes sist helg, 23. -24. august.

For en helg! I nydelige omgivelser og flott vær ble seminaret avviklet. Det var interessante forelesninger begge dagene. På fredag kunne vi bruke lunsjen på å gå rundt på området til Valdresmusea på Fagernes. I noen av de gamle husene satt det forskjellige utøvere og demonstrerte gamle teknikker. Firfletting, metallknipling, perlearbeid, strikking og dekorering av handplagg er bare noe av det vi fikk se.

Metallknipling utført av Dåpstradisjon på Brandbu

Arrangørene hadde satt sammen et variert og godt program. Det er tydeligvis behov for et slikt seminar da det var rundt 70 deltakere. Man kan kanskje være fristet til å tro at når noen starter en blogg om bunad, så tror vedkommende at den vet alt der er å vite om faget. Det er absolutt ikke tilfelle! Jeg vil bare øke fokus på faget og få folk til å reflektere over hva de får med å velge norsk tradisjonshåndverk. En av deltakerne på kurset var Aagot Noss, en bauta innen faget, og sammenlignet med henne var mange av oss andre bare for noviser å regne. Jeg syntes det var en stor opplevelse at hun også deltok, og for meg betyr dette at ingen, noensinne blir utlært i faget.

Takk til arrangørene, og alle deltakerne for fine dager i Valdres.

Vi sees neste år!

 

 

 

Montering av brodert bunadsstakk

Jeg kom på at å at det kunne være fruktbart å fortelle hvordan man monterer en brodert stakk etter at jeg fikk inn en Follobunad. Jeg skulle montere liv, lue og lomme, mens kunden selv hadde montert stakken. Man kan se på bildene at vedkommende ikke har brukt altfor mye til på montering. 



Når man har en brodert stakk, må du studere broderirapportene for å se om det er meningen at rapportene skal henge sammen, eller om det er en gitt avstand mellom de. Jeg liker å ha 2 eller 2,5 cm sømmonn i sidesømmen på stakken. Når jeg klipper av overskytende stoff, skal klippelinja være trådrett! Intet annet er godtatt. Hvis man synes det er vanskelig å klippe trådrett på frihånd, kan man bruke ei nål med litt størrelse på, å stripe og tegne med kritt ettersom man lar nåla følge tråden. Kast over kanten. På bildet ser man at linja inne er trådrett og at man på enkelte steder har kastet over kanten flere ganger.



Når man kjøper materialpakker, er etter mine erfaringer påtegningene svært nøyaktig, men man må selvsagt sjekke om stakkehøydene er like lange. Man må også sjekke at broderiet er like langt fra overkant på den ene stakkehøyden som på den andre. Dette er viktig. Når du da har sjekket og eventuelt tilpasset, setter man nåler før man syr. Her liker jeg å sette nålene på tvers av retningen jeg syr. Da unngår man at stakkehøydene forskyver seg i forhold til hverandre.

Hvis man har broderi som skal stemme mot hverandre i sømmen, kan man ha god effekt med å tråkle broderiet sammen fra retta. Da må man tråkle slik at man kan sy fra vranga. 

Mange bunader har skonering. Den syr jeg sammen i ene enden, og legger søm på søm etter at begge sømmene i stakken er sydd. Sett fast med nåler. Jeg setter nåler rundt hele og finner sammensyingslinjen på skoneringen. Ta opp de nærmeste nålene fra sømmen og sy den andre sømmen på skoneringen. Sy så skoneringen fast i stakken. Brett skoneringen nedover og sy en støttesøm som fester alt sømmonnet nedover. Press ned overkanten av skoneringen og sy en søm ca 0.5 cm fra kanten. Press nedkanten. La skoneringen ligge litt innenfor, slik at den ikke vises fra fremsiden. Sy fast overkanten av skoneringen fast i stakken. Bruk gjerne sting som gjør ar skoneringen og stakken kan bevege jeg litt uavhengig av hverandre, Jeg vil ikke anbefale å bruke krysssesting.

 Lykke til.

Gi gjerne tilbakemelding om egne erfaringer.

 

 

 

Sammensying av liv, stakk og spong

Dette er siste blogg om søm av råndastakk med håndsydd liv. Forhåpentligvis har det vært til nytte og glede for dere, kjære lesere av Bunadsbloggen. Livet, stakken og spongen er ferdig, og det er bare til å sette det sammen.

Etter prøvingen har jeg en livlinje, denne dobler jeg som vanlig.



Siden dette er en stakk uten linning, går det bort 1 cm i overkant av stakken til sømmonn i livet. Denne cm må man ta høyde for ved innprøving av lengden på stakken. Jeg tegner opp en krittstripe 1 cm i nedkant av livlinjen/ påsyingslinjen, her skal overkanten av stakken ligge.



Slik vil det se ut.



Jeg folder stakken, og legger opp til dobbel fold midt bak. Etter hvert vil det bli mulig å få tak i små kurs om foldelegging på Bunadsbloggen.



Jeg liker å tråkle foldene ned med sterk tråd før jeg syr stakken til livet. Ofte kan man få for store forskyvninger hvis man syr denne sømmen med maskin. I denne tråkletråden tar jeg også med meg spongen, slik at den sitter fast til stakken. Spongen er 18 cm, da er det plass til en midtfold på 12 cm (voksen størrelse) og to folder på hver side på 3 cm.



Pass på at du treffer med nålene i påsyingslinjen, det er disse du må sikte etter.



Sy stakken på livet. Jeg bruker fargen på stakken til overtråd og fargen av foret til undertråd. Da blir uttrykket mer ryddig.





Hektene skal alltid stå på høyre side av bunadsbrukeren. Den nederste hekta på høyre side kan ikke sys på før stakken er påsydd. Jeg har ikke hekter under livlinja. Her begynner kroppen å gå ut igjen fra midjen, og da trenger vi ikke å jobbe mot den. Ikke for å være frekk, men fleste av oss damer en liten bullemage, og da får vi bare ta hensyn til denJ 



Her ser du at midttråklingen på spongen kan være en fin hjelp til å få gjort ting nøyaktig.

 

I mange sømforklaringer står det at man skal sy spongen fast til høyre side av livet etter stikningen på spongen. Hvis du gjør dette med symaskin vil uttrykket bli veldig forskjellig på de to sidene av spongen. Ved å feste spongen med to små regels, en midt på, og en i høyre side, vil høyreside likne mer på venstresiden, der hektene er.



Sy på hektene på spongen, det skal sys trådhemper til å feste hektene i. Rundingene eller øynene til hekta, kan du kaste, om du ikke finner på et moro prosjekt med alle øynene som blir til overs. Man kan kanskje lage en liten ringbrynje.



Råndastakken er ferdig!



Slik kan man sy en Gudbrandsdalsbunad. Håper disse små kursene har vært til inspirasjon, og ikke minst at det har økt forståelsen for bunadstilvirkerfaget. Dette er arbeidsoppgaver vi innen faget gjør hver eneste dag. 

Stikkord:

Råndastakk

Denne stakken tas langs etter stoffet, så det er bare en søm i stakken. Andre stakker består av to eller flere høyder med stoff og har flere sømmer. Navnet råndastakk henspeiler på at det er rånder/ striper i stakken. Mange tror at navnet kommer fra Rondane, men nei, denne folkedrakten kommer fra Gudbrandsdalen. Ofte hører man om rutaliv og råndastakk, altså et plagg med et rutete liv og en stripete stakk. dette er den mest vanlige varianten nå til dags.

Rutaliv og rondastakk oppfattes av mange som en simplere bunadsvariant. Kanskje fordi det en tid nærmest ikke var en veikro uten personale iført dette plagget. Dette er trist. Har overhørt kunder snakke sammen der det blir sagt at de vil ha en ekte bunad, og ikke en sånn, mens de har sett på rutaliv og råndastakk. En råndastakk kan være så mye mer enn et prefabrikkert plagg som henger klart på henger i butikken. En råndastakk kan gjerne være håndsydd, den kan ha liv av silke- eller ulldamask. I tradisjonen er det stor variasjonsrikdom, og de er ofte lappet og sydd sammen både her og der.

Søm:

Stakken er vanligvis 280 cm, hvis ikke bunadsbrukeren er veldig stor. Kast over kanten og sy stakken sammen. Øverst i sømmen lar du det være en splitt på ca 18 cm, sy en regels nederst i splitten. Bruk den tykke jarekanten nedover. Ikke press ut presseskrukken midt på stakken! På innprøvingen finner du lengden. Stakken skal dekke tykkleggen. Livlinjen ligger to fingerbredder over livlinja, og husk at det går bort 1 cm i sømmonn i overkant av stakken.



Lengden blir; lengden du har prøvd deg frem til, pluss 7 cm til hengefalden. Hengefalden skal være 10- 12 cm fra nederste kant. Her har jeg tolket det slik at nederste kant av hengefalden skal være 10- 12 cm fra nederste kant på stakken. Jeg skulle ha en stakk på 82 cm, og da blir det 83 cm med den cm som går bort øverst. Da blir det 83+ 7= 90 cm. Dette satte jeg av fra toppen. Opp 11 cm fra dette merket, satte jeg et nytt merke. Dette indikerer nedkanten av hengefalden. Fra dette merket målte jeg 3,5 cm og satte et nytt merke. Dette viser hvor hengefalden starter. 7 cm fra det siste merket satte jeg et nytt merke. Dette er overkanten av hengefalden. Først satte jeg av et merke målt fra toppen og ned, deretter jobbet jeg meg oppover. Følg de samme stripene på oppmerkingen, da blir det veldig enkelt.


Da jeg var ferdig å sette merker, så jeg at jeg ikke ville kunne feste falden av stakken oppi hengefalden på baksiden uten litt ekstra stoff, derfor skøytet jeg på den med bomullsstoff. 

Sy til skoneringen og sy en støttesøm, en stikning.

Brett stakken opp i nedkant, og sett nåler. Sjekk at stripene stemmer på frem- og baksiden. Damp nedkanten fra baksiden.

Nå settes nålene som skal bli hengefalden. Sjekk nok en gang at du setter nåle så presist at stripene stemmer. Jeg ville ha 2 cm med bomullsstoffet inni hengefalden. Hengefaldsømmen kan godt sys med maskin, men siden jeg har håndsydd hele livet, valgte jeg å håndsy denne sømmen også. Jeg sydde attersting med sort knapphullssilke.


Jeg gikk over hengefalden fra undersiden med strykejern. 



Du ser på bildet at hengefalden gjør alt annet enn å henge på dette tidspunktet.



Jeg syns det er litt brutalt å stryke hengefalden nedover. Jeg syns den blir litt flat og trist, derfor har jeg tråklet den ned foreløpig. Man kan gå lett over den med strykejern før man tar bort tråkletråden. På bildet til høyre ser du hvordan det ser ut på baksiden med et liten skjøt av bommullsstoff.

 

Dette er slik jeg syr de. Det finnes helt sikkker andre måter å løse det på også:)  Håper dette kunne være til hjelp. 

Stikkord:

Spong

Moro ord, viktig funksjon. Spongen gir stakken den lukningen den trenger for å kunne fungere, uten linning. De fleste bunadene fra Gudbrandsdalen har denne løsningen. Jeg har sett mange kreative løsninger for å feste denne lille delen. Noen av disse løsningene går på bekostning av stakken. Denne uka skal jeg ta for meg hvordan spongen sys. Montering følger etter hvert.

Vanligvis klippes denne delen dobbelt, og man får en brett øverst. Jeg klipte den i to deler, for å best mulig kunne nytte stoffet jeg hadde til overs. Det er litt forskjellig størrelse på spongen, alt etter hvilken bunad du syr. Jeg tar utgangspunkt i en råndastakk i voksen størrelse. Da skal lengden være 18 cm ferdig, og 3 cm høy. Den blir da klipt 20x8. Jeg har lært at man skal ha et innlegg i spongen, gjerne en baskerlinbit, 20x4.



Baskelinbiten krysses til midt på stoffet. Du syr fra deg, men stingene går mot deg. Fest med noen nåler.



Sy med 1 cm sømmonn i hver side, klipp ned sømmonnet på baskelinen.



Del sømmen i siden med strykejernet, og vreng biten. Bruk gjerne en pren til å hjelpe deg med å få fine hjørner. Den siden innleggstoffet ligger mot, blir fremover. Da blir sømmonnet liggende mot livet.



Jeg liker å kaste over nedkanten for hånd, dette kan også gjøres på maskin.

Sy prikkesting med samme tråd som på livet, 7- 8 mm fra kanten. Tråkle en merketråd 3 cm fra overkant, og en på midten. Disse merkene vil hjelpe deg når du skal montere spongen på livet.

Lykke til!

 

 

 

 

 

Stikkord:

Håndsydd Gudbrandsdalsliv, del 5

Her er siste del av kurset; hvordan man syr et håndsydd Gudbrandsdalsliv. Kan tenke meg at dere har vært veldig ivrig etter å få siste del. Jeg innvilget meg nemlig to uker i vind og regn i nord, uten blogging. Jeg er bleikere nå, enn da jeg reiste dit.

Da starter vi.

Det første jeg gjør nå er å brette inn og opp forstoffet i nedkant av livet. Det skal være 2 cm lengre enn selve livet. Da får du en innbrett og en oppbrett på 1 cm. Fest med nåler. Gjør det samme nederst på ryggstykkene.



Jeg liker at foret er litt bredere enn selve stoffet, da får du skjult livstoffet, og det ser ryddigere ut. Sy med faldesting.

Sy også den lille biten som står åpen fra regelsen i ryggen og ned.




Nå har jeg hatt andre innprøving, og jeg har to sidesømmer som skal dobles. Etter doblingen tråkler jeg linjen.



Av ren og skjær hardnakkethet har jeg også valgt å sy sidesømmen for hånd. Dette trenger ikke du å gjøre. Her kan man velge å sy med maskin. Hvis du likevel vil sy for hånd, kan du starte med en liten regels (en forsterkning øverst) og så sy med attersting. Følg med på begge sider av sømmen slik at stingene blir like lange. Sømmen blir seende ut som en maskinsøm. Sørg for at ikke sømmen går lengre ned enn til livlinjen.



Nå blir sømmonnet delt midt på, og dampet ned.



På innprøvingen har du markert hvor øverste skjulte hekte skal sitte. Den skal være akkurat i underkant av bysten. Mål ut hvor mange hekter du trenger ned til livlinjen. Jeg bruker ikke større mellomrom enn 3 cm. De skjulte hektene jeg bruker på bunadsliv, er blanke. De sorte vises så godt mot skjorta hvis det blir en liten glipp.

Det høres dramatisk ut, men; livet er ferdig!



Man skal ha en spong i samme stoff som livet. Spongen sørger for lukkingen av stakken. 

 

Jeg sa at jeg skulle ta tiden på hvor lang tid dette tok å sy. Jeg må innrømme at det ble litt vanskelig, siden dette er et prosjekt jeg har jobbet med litt innimellom. Jeg vil tro jeg har brukt et sted

mellom 15 og 20 timer på dette livet. Gang det opp med rørleggerlønn, så begynner vi å snakke:)

 

Håper dere har fått en forståelig innføring i hvordan man kan sy et bunadsliv. Kom gjerne med tilbakemelding!

 

 

 

 

 

Stikkord:

God sommer!



Da var det sommer i Norge, og jeg valgte tydeligvis å reise nordover på helt feil tidspunkt. Alt det gode været som alle har skrytt av, har jeg ikke sett noe til. Været hindrer meg selvsagt ikke i å ha små prosjekter, men det har resultert i at jeg dessverre må ha et lite opphold i kurset «Håndsydd Gudbransdalsliv». Dette fordi det tydelivis er færre timer i et feriedøgn, enn i vanlige døgn.

Neste blogg med siste del av kurset kommer tirdag 23. juli.

 

Hilsen fra nord!

 

Håndsydd Gudbrandsdalsliv, del 4

Sammensying av stoff og for.

Selene på Gudbrandsdalsliv er relativt smale, jeg har lært at de skal være 5,5 cm breie, men, det er alltid noen; men. Man må sørge for at selene passer til punktet på ryggen de skal sys fast i, og man må også sjekke at bredden på selene passer til kunden. Prioritet nummer 1!

Brett inn sømmonnet på selen, både stoff og for, og tråkle fast.



Denne gangen skal vi se på sømmen som fester stoffet til foret rundt kanten på livet. Det er prikkesting med et faldesting på baksiden. Hvis man bare hadde sydd prikkesting (små tråklesting) langs kanten, ville ikke stoffene fått samme festing. Med disse stingene, får man en vridning i tråden, som sørger for at stinget får mer hold.



Denne sømmen går ca 2 mm fra kanten på stoffet og ut på baksiden, på foret. Sømmen går rundt hele ytterkanten av livet. Fremme blir det sydd en stikning til, parallelt med den første. Denne stikningen går ut mot den første stikningen ved selens begynnelse. Den andre stikningen ligger 7- 8 mm fra kanten.

I nakken og langs ermhullene er det også en ekstra stikning. Disse ekstrastikningene er støttesømmer. Det er prikkesting (små tråklesting). Det er ikke alle stofftyper du får stingene til å vises på baksiden, men det er viktig å sy så dypt at du fester i noen av de andre lagene med stoff i sømmonnet. Hvor lang stingene skal være, blir litt etter smak. Noen liker at stingene vises godt, andre vil ha de veldig små. Man kan se mye forskjellig i det gamle draktmaterialet.

 

 Neste gang blir livet ferdig.

Lykke til!

Håndsydd Gudbrandsdalsliv, del 3

Nå må alle delene være tråklet sammen.



Vi skal gå i gang med spilesømmen. Spilesøm er en søm som syr fire lag stoff sammen i samme søm. En, etter min mening, genial søm, og den er veldig dekorativ. Jeg tar som en selvfølge at man er nøyaktig når man bretter inn sømmonnet, slik at motivet på stoffet matcher i midt bak, og at panelsømmene ser lik ut. Det vises veldig godt om man ikke følger med, spesielt hvis man monterer et liv med rutete stoff.

Start med panelsømmen. Sett nåler nederst og øverst. Det skal passe. Man vil nok oppleve at ryggdelen virker lengre. Hvis du setter nålene fra den siden, får den en naturlig bøy, og nålene jobber ikke "mot" deg mens du syr.



Start øverst. Jeg fester tråden i sømmonnet og stikker nåla ut helt øverst i spissen.



De to lagene, stoff og for, skal sys hver for seg de første 1,5 cm. Start med livstoffet. Jeg har lært at man skal sy i åttetall. Litt vanskelig å vise det på bilder, men det viktigste er at du får sydd det tett sammen. De siste to stingene tar jeg oppå hverandre, slik at det blir litt ekstra festing.



Så fører jeg nåla opp der jeg startet, og starter på foret. Sy på samme måte, med stopp en anelse før du kommer dit du sluttet på den forrige sømmen.

Nå starter spilesømmen. Stinget går over det laget nåla kommer ut, og gjennom tre lag for hver gang. Jeg har lært at man bør ha ca tre sting på en cm. Stikk nåla en anelse oppover i stinget, slik får du bedre festing for stinget.

På første innprøving har man merket seg en livlinje. Spilesømmen skal gå litt i underkant av dette, og avsluttes med en regels. Jeg syr vanligvis ikke regelsen til andre gangs prøving. Dette fordi det kan være forandringer. Det er mange som syr panel- og ryggsømmen helt ned. Det gir livet mindre passform. De fleste er breiere nedenfor livlinjen. Ved å la sømmen sprike nederst, vil du få den tiltrengte bevegeligheten.



Når jeg er ferdig med spilesømmen, presser jeg sømmen. Sømmen skal ikke presses fra hverandre! Den skal brettes slik at bare sømmonnet stikker ut, og så presser du bare på sømmen. Du ser på bildet at det er færre bulker oppover sømmen på bildet til høyre.



Lykke til!

 

 

Stikkord:

Håndsydd Gudbrandsdalsliv, del 2

Kurset; hvordan sy et håndsydd Gudbrandsdalsliv, fortsetter.

Disse livene kan sys av veldig mange forskjellige stoffer, og hvis stoffet er veldig kostbart, velger jeg å ha første prøving i foret. Da syr jeg ryggsømmen og panelsømmen på foret med lange sting, og prøver inn på personen som skal ha livet. Etter prøvingen markerer jeg eventuelle forandringer, og dobler, slik at høyre og venstre side på foret blir lik. Hvis det var noen forandringer, overfører jeg disse til livstoffet.

Disse livene klippes med 1 cm sømmonn. Jeg anbefaler å tråkle en tråd for markerer denne linjen langs kantene på livstoffet, for å ha en linje å følge. Etterpå tråkler jeg ned sømmonnet langs fremkanten og oppover selen, og panelsømmen, på forstykket. Jeg tråkler også ned sømmonnet på ryggstykkene. Man må ta opp tråkletråden enkelte steder, etter hvert. Det er stor forskjell på hvor mye et stoff tåler å bli tøyd og bøyd. Noen stoffer vil ha behov for å du klipper små hakk, for at det skal ligge pent i buene, både på livstoff og forstoff.



Så skal foret på plass. Jeg starter oppe i spissen på livet. Jeg liker å brette foret og livstoffen hver sin vei, og "flette" dem sammen når jeg legger dem mot hverandre i hjørner. Da kan jeg velge hvor stoffet og hvor foret skal vises best. Sett nåler. Se bildet under.



Følg kanten på innleggstoffet når du bretter inn foret, og legg det litt innenfor kanten på livstoffet. Foret skal være to cm lengre enn selve livet, så det må man også følge med på når man legger til foret. Etterpå bretter jeg inn foret oppover selen, og i enden av selen. Ser du at man får en svak bøy på livet i fremkant? Dette kommer av at innleggstoffet er sydd fast, med holdning (at det var bøy på det).



Sett nåler og stryk lett på foret ut mot panelsømmen slik at det ikke blir for mye fòr inni livet. Følg med både i over og nedkant, at ikke foret blir veldig skjevt i forhold til livstoffet. Sjekk om det blir for mye stoff, hvis det blir det, klipp av til 1 cm sømmonn.



Start øverst på panelsømmen med å brette for og livstoff hver sin vei, og "flett" dem sammen, sett nål. Gå nedover panelsømmen og brett inn foret. Husk også her at foret skal være to cm lengre enn livstoffet.



Ryggstykkene er det stort sett ikke mange forandringer på. Tråkle inn sømmonnet, og legg foret på. Sett nåler.

 

Jeg tråkler alle kantene på nytt, for å få alle lag sammen, og fjerner de gamle tråkletrådene til neste gang.

Lykke til!

 

 

 

 

Håndsydd Gudbrandsdalsliv, del 1



Jeg har i lengre tid hatt lyst til å sy et 100% håndsydd Gudbrandsdalsliv. Jeg leverer disse relativt sjelden, siden prisen blir helt annerledes enn de helt- eller delvis maskinsydde livene. Forståelig nok, men de er så mye mer moro å sy! Så hva gjør man? Jo, man syr et på kveldstid, og deler fremgangsmåten med dere!

 

Dette er slik jeg har lært det.

Man trenger:

Liv, klippet både i valgt livstoff og baskerlin

Mellomfor av blå "kvinneklede" (en tynnere klede)

Lintråd, linfarge

Bomullstråd, av passende farge til foret

Bivoks, til å vokse tråden

 

Et Gudbrandsdalsliv har en buet fremkant med skjulte hekter under bysten. Disse livene har ikke en vanlig sidesøm der stoffet blir brettet fra hverandre, her går stoffet i ett fra midt fremme og til panelsømmen. Det overskytende stoffet blir bare inni livet. En fin løsning. Det er registrert mange forskjellige gamle liv. Ensfarget i rødt, blått eller gult, striper og ruter i forskjellige fargekombinasjoner ble også brukt. Stoffet som er brukt er damask, ull, silke eller finere bomullsstoffer.

Før jeg går i gang må jeg bare si; dette er et stunt. Jeg vet ikke om dere vil være interessert i dette, og jeg ser at dette kan ta sin tid å få gjennomført. Jeg skal også prøve å ta tiden på det jeg gjør, slik at dere får en forståelse av hvorfor et slikt liv er så kostbart. Spør gjerne spørsmål underveis, og gi tilbakemelding om det er noe som er uklart.

Del 1:

Det første som skal gjøres er å pikère (skråtråkle med små tette sting) mellomforet til forstoffet. Dette er en måte både å få mellomforet fast i foret, men også en måte å forme foret på. Her holdes stoffet i form mens det syes, for at det senere skal gi riktig fall inn mot kroppen. Her bruker jeg en bomullstråd som passer bra til forstoffet, disse stingene vil vises litt på innsiden av livet. Mellomforet skal ikke inn i sømmen i fremkant. De håndsydde stingene skal ikke ligge pent etter hverandre, men strekene skal ligge litt forskjøvet, da får man ikke "render" bortover i stoffet.




Mellomforet er vanligvis et ekstra lag baskerlin som sys fast til innsiden av foret med maskin. Det kan du se som en søm som en z, på innsiden av livet.

Jeg har med vilje sydd de to forstykkene forskjellig. På forstykket til høyre har jeg bare sydd en vei, startet øvers, på det andre har jeg sydd både oppover og nedover. Dette for å vise at man kan gjøre begge deler.

Følg med videre!

Et liv etter 17. mai!

En del har skjedd siden 17. mai. Jeg har hatt en ukes (som jeg føler) velfortjent ferie i Irland med min samboer og hans bestemor. Vi hadde en utrolig fin tur sammen. Ellers har jeg blitt 30 år, så nå matcher mitt ytre litt bedre med min indre gamle dame;) Bunadsbloggen har nå vært i et halvt år, noe jeg synes er moro. Tiden har gått veldig fort.

 

Videre er det planer for videoblogger på Bunadsbloggen om forskjellige sømteknikker.

Håper dette kan virke interessant.

Gratulerer med 17. mai!

Håper alle lesere av Bunadsbloggen får en fantastisk 17. mai!

Det kommer mer i bloggen også etter i dag:)

 

 

 

Vask av bunadskjorta

Dagens blogg skal handle om den fryktede vasken av bunadsskjorta. Den alle snakker og ingen vil gjøre selv. Det er faktisk ikke så vanskelig, bare litt uvant.

Første bud: Bunadskjortene vaskes etter bruk. Det florerer mange kjerringråd om vask av disse plaggene, og her kommer mine. Noen foretrekker å vaske linskjorta for hånd, andre vasker skjorta i maskin.

For hånd:

Rett etter bruk kan man legge bomull- eller linskjorter med hvitt broderi i kaldt vann, for eksempel natta over. Skjorter med farget broderi skal ikke bløtlegges, fargene kan "blø" ved bløtlegging. Etter bløtleggingen legger du skjorta i håndvarmt vann. Temperaturen skal ikke overstige 60 grader på lin, da spriker fibrene, og glansen blir borte. Bruk et skånsomt vaskemiddel, såpespon til bunadsskjorter (kan fås på flere husflider) eller Milo. Skyll gjerne i flere vann etter vask, fem til sju. Da er du sikker på at all såpa er ute av plagget. Drypptørres.

 

Med maskin:

Med dagens avanserte vaskemaskiner med ullvugge og spesialprogram, er det ikke så ubarmhjertig å vaske skjorta i maskin på 30- 40 grader, men man skal være obs på at denne metoden sliter mer enn håndvask. Man bør bruke en vaskepose, og man må bruke et skånsomt maskemiddel. Bruk enten såpespon eller for eksempel Milo. Det som er viktig er at vaskemidlet ikke tørker ut fibrene. I vaskemaskinen er det lurt å sette på ekstra skylling. Hvis det blir værende såpe i plagget kan dette bidra til at skjorta blir fortere gul. Jeg bruker ikke sentrifugering på maskinen til skjortevask, siden jeg mener dette vil sette en ekstra belastning på broderiet. Skjorta tas dryppende våt ut av maskinen til drypptørking. Skjorter med farget broderi ville jeg ikke vasket i maskin.

  

Drypptørking:

Skjorta henges til drypptørking i for eksempel dusjen eller over badekaret. Da bruker jeg to klypehengere. Jeg henger skjorta opp- ned etter nedkanten på bolen. Jeg fester den ytterste klypa i nedkanten på bolen, og den andre lengre inn på skjorta , der fester jeg også linningen på ermet. Etterpå fester jeg den andre klypehengeren fra andre sida, på samme måte. (PS; skjorta på bildet er strøket)

 

Vask av veldig skitten/ gul skjorte:

Dette gjør jeg ikke hvis ikke skjorta er veldig skitten eller gul. Ha en stor kasserolle på platetoppen med mye vann og svak varme på plata. Ha en liten mengde Blenda eller annet vaskemiddel i vannet. Sørg for at vaskepulveret er helt oppløst før du har skjorta i vannet. La vannet varme seg sakte opp mot 60 grader, ikke overstig 60 grader! Bruk gjerne digitalt steiketermometer og registrer hvor varmt vannet skal være når den skal pipe. Hold skjorta under vann under prosessen, og rør litt av og til. Når ønsket temperatur er nådd, skyll godt i mange vann. Gjerne sju skyllevann.

 

Oppsummering:

- Vask skjorta med en gang etter bruk, nye flekker er lettere å få bort enn gamle.

- Hvis du legger bort ei skitten skjorte, er det ikke sikkert at du husker om den var vasket eller ikke neste gang du skal bruke den. Det er utrivelig å ta på seg ei skitten skjorte, hvis man ikke har tid til å vaske den.

- Ikke ha temperaturen på vaskevannet over 60 grader.

- Hvis du masker skjorta i vaskemaskinen, ikke bruk sentrifugering.

- Husk å skylle skjorta godt, såperester kan bidra til at skjorta gulner.

- Skjorta oppevares i en lerretspose eller et putevar.

- Ikke stryk skjorta før den legges bort.

- Ikke klor linskjorter, kloren spiser fibrene. 

 

Lykke til!

 

 

Stryking av bunadsskjorta

Å stryke bunadsskjorta er for mange et mareritt. Jeg tror ikke det er fordi det er så vanskelig i seg selv, men fordi man ikke vet helt hva man skal gjøre, og da blir man lett skremt.

En bunadsskjorte skal oppevares i en lerretspose eller et hvitt putevar. Etter bruk skal den skal vaskes og legges ustrøket inn i posen/putevaret.

Første tips er å stryke skjorta noen dager før man skal bruke den. Lin holder godt på fukt, og hvis den får tid til å tørke helt, vil den ikke bli så fort rynkete. Dette tipset er litt seint å komme med 16. mai, når de fleste står med dette stressarbeidet, derfor kommer det i dag. Ikke få panikk om det blir noen skrukker på skjorta gjennom dagen. Det er helt naturlig.



Når man så friskt og freidig tar skjorta ut av posen for å bruke den, skal man fukte skjorta litt med rent vann. Du kan enten bruke vannspruten på strykejernet, eller en vanlig spruteflaske med rent vann. Strykejernet kan stå på steam.

Hvordan stryke bunadsskjorte
Det første som skal strykes er linningene, både hals og ermlinninger. Disse er ofte brodert, og skal strykes på vranga. Pass på at du ikke flytter brettekanten med å være unøyaktig. Sjekk broderiet fra fremsiden for å se om det blir flatt, men ikke dra hardt i linningene, da kan tråden ryke.




Så skal ermene strykes. Legg ermet etter sømmen i nedkanten av ermet. Oppe og nede på ermet er det en del rynker og legg, der er det umulig å stryke. Man stryker inn mot, ikke oppå disse. Først strykes ermet fra den ene siden, så snus ermet og man stryker fra andre siden. Hold tak i linningen når du stryker, slik at stoffet får en motstrekk og det blir lettere å stryke. Det er også lettere om man venner seg til å bruke begge hendene mår man stryker. Hvis du ikke vil ha brett på toppen av skjorteermet, følger du neste trinn. Dampstrykejernet er en ny oppfinnelse, og jeg tror nok kanskje de gamle skjortene hadde brett på toppen. Om du vil ha brett eller ikke, får være en smakssak.



Når man har strøket begge sidene av ermet, styver man toppen av ermet nedover slik at det øverste på ermet nå ligger midt på ermet. Nå strykes den eventuelle bretten bort. Så strykes det andre ermet.




Nå er det halsringningens tur. Hvis man har et smalere strykebord enn det jeg har, så kan man sikkert klare seg uten ekstraarmen jeg må bruke. Man trer halsåpningen inn på strykebordet og går over med strykejernet rundt hålsåpningen og ned til påsyingssømmen til ermet (altså hele skulderstykket). Dette gjør man både hvis man har ei skjorte med rynker rundt halsen eller ei skjorte som er flat rundt halsen. Det samme prinsippet gjelder her, man stryker inn mot rynkene, ikke prøv å gjøre de flat.





Så var det bolen. Den delen av skjorta fra halsåpningen og ned heter bolen. Her stryker man bare rundt. Ikke noen store overraskelser. Man må gå over halssplitten, sånn at den ser fin ut.




Det siste du stryker er lasken. Lasken er den lille firkanten under ermet som er sydd inn for at du skal kunne bevege armene. 




Heng skjorta til tørk på en plast- eller metallhenger. Høres ikke så romantisk ut, men treverk kan faktisk sette merker hvis det er fukt inne i bildet.

Lykke til!


Neste uke kommer "Vask av bunadskjorte".

Stikkord:

Bruk av bunad



Denne ukas blogg skal handle om noe man bør tenke på i forbindelse med bruk av bunad.

Noen dager før du skal bruke bunaden kan du godt ta den frem fra gjemmestedet. Jeg tar som forutsetning at man har en god bunadspose man har bunaden hengende i, der man helst har bunaden hengende etter opphengshemper. Når bunaden henger i oppbevaringspose kan det hende at det blir en skrukk her eller der, som man ikke ser når man henger fra seg bunaden. Da er det greit å ta bunaden frem noen dager før man skal bruke den å henge den opp vanlig,  etter skulderselene. Da får eventuelle rynker tid til å rette seg ut. Ull er et fantastisk materiale, og det er veldig mye som kan rette seg ut bare med at det får henge litt. Jeg har fraktet bunaden min i koffert, i brettet tilstand, og etter noen timer på henger, var den som vanlig.

Mange sier at man ikke får bruke sminke til bunaden, men der må jeg si meg uenig. Vi kan være helt sikre på at om damene på den tiden de brukte folkedraktene, hadde hatt den tilgangen på sminken vi har i dag, så hadde de ikke nøyd seg med å gå uten. Jeg syns derimot ikke at man trenger å bruke all sminken sin på 17. mai. Man kan godt ha på litt sminke for å fremheve øyne og kinnben, men et tips på veien; ikke bruk brunkrem eller foundation! Det får man ikke av linskjorter, og det ser veldig fælt ut med gamle brunkremmerker. Jeg har kun fått brunkremmerker vekk fra bomullsskjorter ved hjelp av sterk  flekkfjerner/ zalo og en omgang i vaskemaskinen  på 60 grader. Altså; ikke dagen for brunkrem av noen form.

Når man har tatt på seg bunaden og lukket den, er det noen ting man gjerne kan gjøre.

Ta tak i bunaden som en liten ryggsekk og løft den litt opp i ryggen.

Dra skjorta godt ned, fremme og bake (under stakken).

Dra lasken ut, den lille firkanten som er sydd fast i overgangen mellom skjorteermet og bolen på skjorta) Lasken er sydd inn for at brukeren skal få bedre bevegelighet, og hvis den ligger nedi livet, har den ingen funksjon.

Etter bruk, kan bunaden gjerne henge noen timer, kanskje til neste dag før den blir hengt på plass i bunadsposen sin. Ull holder godt på fuktighet, og det er en fordel om den er tørr før man henger den bort.

Det er for øvrig ytterst få bunader man skal ha søljene festet direkte på livet på bunaden,. De aller fleste bunadene har søljene festet til skjorta. Søljene ble brukt som lukkemekanisme,  så huskeregelen; "Sølv på ull, er tull", kan hjelpe med å ikke feste søljene rett på bunaden.

 

 

Slik lager du dusker.



Ukas blogg handler om hvordan man lager dusker, som for eksempel kan brukes på forklebåndet til beltestakken. Det finnes garantert andre måter å lage slike dusker på, men dette er den måten jeg har lært det.

Man kan finner dusker overalt i drakttradisjonen. De har vært i alle størrelser og farger, både ensfarget eller med flere farger. Før i tiden kastet man ingenting, og jeg kan tenke meg at å lage dusker av restegarn, var en fin måte å nytte opp det man hadde til overs.

Å lage en dusk til beltestakkforkleet:

Klipp opp fine bunker med tynt ullgarn, ca 20 cm lengde. Det er lurt å klippe garn til alle duskene samtidig, slik forsikrer du deg at du får jevn størrelse på de. Størrelsen man er ute etter, kommer an på bruken og smak. Men om man klipper endene 20 cm, så har du mulighet til å klippe litt bort når den er ferdig. De må alltid stusses litt til slutt.


 

Gre garnet til en dusk fint og flatt.




Legg den ene enden av båndet oppå garnbunken, la knuten være litt over midten (dette fordi garnet som er i overkant av knuten skal brettes nedover, og da trenger du mer garn der).



Ha klar en nål med en sterk tråd før du starter. Ha begge endene fra tråden gjennom nåla slik at det blir en løkke i enden på tråden.

Pakk ullgarnet godt rundt enden på båndet. Hold godt.





Nå legger du tråden fra nåla rundt garnet og stikker nåla gjennom løkka, og drar til. På denne måten slipper du å tenke på å feste tråden tråden rundt dusken. Trekk hardt sammen. Surr den doble tråden rundt garnet noen ganger. Man kan gjerne sy noen sting gjennom båndet, for ekstra feste.




Brett ned alt duskegarnet. Sørg for at alle trådene blir liggende i samme retning. Man kan bruke en heklenål eller en grov børste for å dressere garnet.





Gjør klar en ny nål med en sterk tråd på samme måte som den forrige. 

Ta godt tak i toppen av dusken og klem godt sammen. Fest tråden på samme måte som sist, med ei nøkke. Surr tråden rundt dusken i jevne omganger. Viktig å stramme så hardt som mulig.





For å få bedre feste kan du også her sy gjennom dusken. Da kan stingene gjøres som dekorasjon, og plasseres jevnt rundt tråden som er surret rundt dusken.




Avslutt med å feste tråden, og klipp dusken til ønsket lengde.

 

Takk til min flinke modell:) 

 

 

Festing av sjal til nordlandsbunad.


Dagens bunadsblogg skal handle om hvordan man fester sjalet til nordlandsbunaden. Denne lille delen av bunaden volder mye irritasjon og ikke minst frustrasjon. Det finnes vel omtrent like mange måter å feste sjalet på, som det finnes mødre eller bestemødre som gjør det. Denne gangen har jeg tatt med bildet av de aller første damene som sydde opp nordlandsbunaden. Jeg støtter meg til dem når jeg sier noe om hvordan sjalet skal brukes.

Dette står i heftet fra Hålogaland Ungdomslag: "Tørkleet skal falle lett omkring halsen, nær inntil halslinningen. Det kan gjøres ved å slå tørkleet og legge det om halsen, eller ved å brette inn ca. 5 cm, to ganger, snu og brett inn 5 cm den andre veien. Da har du en tredobbel brett. Legg tørkleet rundt halsen med bretten inn". 

 I følge bildet av damene med de første bunadene, kan sjalet brettes i en trekant og knytes fremme (sjalet ser litt rynkete ut). Se bildet under.


Det andre bildet viser hvordan man kan putte endene på sjalet ned i utringningen på livet. Hvis du putter endene ned i utringningen, og drar dem ned fra ermringningen, vil du få sjalet godt på plass. Hvis man gjør det slik, vil sjalet sitte godt fast, og du kan bevege deg uten problem. Det finnes en slags sølje med lenke som skal holde sjalet på plass, men den er ikke en del av det originale sølvet. Hvis man fester sjalet slik jeg har forklart, mener jeg at man ikke trenger den ekstra sølja. Man kan feste sjalet inni bunaden med sikkerhetsnåler, hvis man er redd for at sjalet skal flytte på seg. 

Dette bildet av hvordan man bretter sjalet, har jeg tyvlånt hos Heimen Husflid.

Jeg har sett mange som har sjalet stående på skuldrene. Dette kan fungere hvis du ikke har tenkt til å bevege deg i det hele tatt. Snur du litt på hodet, har sjalet blitt skeivt.

Kilder: Brosjyre fra Bunadsnemnda i Hålogaland Ungdomslag.

Oppbevaring av bunad.

Denne gangen skal bloggen handle om oppbevaring av bunad. Det er kanskje ikke verdens mest moro tema, men det kan i det lange løp vise seg å være veldig fruktbart. En bunad vil med riktig behandling kunne holde seg fin og spenstig lengre. Så hvordan tar man best mulig tar vare på bunaden sin?

For ikke å få "hengesår" (mitt ord) på skuldrene på bunaden bør det være opphengshemper i bunaden. En typisk hengehempe er montert i nedkanten av livet eller i linningen, inni bunaden. Når man henger fra seg bunaden, vrenger man bunaden og henger bunaden opp etter opphengshempene. Det man oppnår med å gjøre det slik, er for det første at man sparer skuldrene på bunaden. Det man henger opp i skapet blir kortene enn en bunad i full lengde. Hvis det skulle skje noe med bunaden mens den henger i skapet, så er det innsiden av stakken som må ta støyten, siden bunaden er vrengt.



Det finnes et utall forskjellige bunadsposer, den ene finere enn den andre. Jeg sverger til den som ser kjipest ut av alle. Det er en bomullssekk med et solid bånd til å knyte med. Det denne sekken gjør, er å beskytte på alle måter, i motsetning til andre bunadsposer. Hvis man henger bunaden fint på hengeren etter opphengshempene, senker den ned i posen, og sørger for å knytte båndet hardt rundt metallkroken på hengeren, vil bunaden være beskyttet mot støv, sol og ikke minst ullspisende smådyr. Det er ikke lenger lov å tilsette møllmiddel i ullstoffene, slik produsentene gjorde før. Kanskje like greit, men dette legger mer press på oss som forvaltere av ullprodukter. De fine posene har ofte glidelås som kan lage merker på bunaden. De har eget hull til kroken på hengeren, noe som gjør at de ullspisende smådyrene kan spasere rett til matfatet.



Etter bruk, kan det være fint for bunaden å få henge til tørk. Man blir varm av å ha på seg plagg laget av ull, og ull holder godt på fuktighet, derfor er det en fordel om bunaden får tørket før den blir hengt inn i skapet. I tillegg kan det være hyggelig for bunaden å få komme ut av skapet en dag eller to før den skal brukes. Da får eventuellt utilsiktede krøller få tid til å strekke seg ut.

Bare som en liten kuriositet vil jeg også nevne at det ikke er noen stor fordel for bunaden å bli fraktet rundt sammenkrøllet i små sekker eller bæreposer. En kunde som kom inn med bunaden til retting, hadde hatt en time to uker tidligere, som hun hadde måttet utsette. Da hun kom med bunaden var den så krøllete som jeg aldri har sett en bunad før. Hun hadde glemt bunaden i posen i to uker. Bunaden ble sydd om, og dampet opp til en bedre form, men jeg kan tenke meg at kunden stappet den ned i en liten pose da hun kom for å hente den.

Tips til folk som likner på meg, altså passe surrete; Legg alt som hører til bunaden i bunnen av bunadsposen. Søljer, mansjettknapper, ring, øredobber, strømpebukse, lue. Da vet du hvor du har det, og da er det bare skoene du må lete etter.

Hva kommer i Bunadsbloggen frem mot 17. mai?

Jeg vil gjerne takke alle som har vært innom Bunadsbloggen, likt og delt. Dette setter jeg utrolig stor pris på, og det motiverer meg til å fortsette å blogge om dette lille nerdete faget. Nå, når sola kommer lengre opp på himmelen for hver dag, starter også en hektisk tid. Det jeg skal ta opp fremover er stryking av bunadsskjorter, festing av sjal på nordlandsbunaden, knute til herrebunaden, knyte hosebånd, hvordan lage dusk til beltestakkforkle. Tips i forhold til hvordan man bør oppføre seg mot bunad og skjorte med tanke på oppbevaring og klargjøring. Hvis noen har spørsmål de vil at jeg skal ta opp i bloggen, så ikke nøl med å ta kontakt.

 

Følg med videre:) 

 

Menn i bunad, hot or not?



Interessen for bunad til menn har de ti siste årene økt betraktelig. Selvsagt mener jeg at menn i bunad er hot. En selvfølge, med et forbehold; alle kan se fin ut i bunad, hvis den sitter pent. Jeg mener at det er stor forskjell mellom de to bunadsvariantene menn har å velge mellom. Det finnes mange herrebunader fra hele landet, og en stor mengde av de kan monteres på to forskjellige måter.

De to monteringsalternativene menn har å velge mellom er; målsøm og skreddersydd. Den billigste varianten er målsøm, og hva er det? Hvis man bestiller en målsømsbunad, går man til leverandøren og blir tatt mål av. Etter avtalt tid leveres bunaden ferdig, sydd etter kundens kroppsmål. Mange ser veldig fin ut i målsydde bunader, men for meg ser det ut som resultatet med slike bunader blir best til "rett opp og ned menn". Jeg mener at hvis man bestiller denne varianten, kan man ikke ha samme krav til passform som med en skreddersydd bunad.

Ved bestilling av skreddersydd bunad, blir kunden målt hos leverandør. Materialpakken blir klippet av en skredder, og i klippeprosessen blir mønsteret tilpasset målene på kunden. En skreddersydd bunad blir innprøvd to ganger i løpet av tilvirkingen. Det er disse to innprøvingene som skiller en skreddersydd bunad, fra en målsydd. Det er ved disse to innprøvingene bunadstilvirkeren har mulighet til å tilpasse bunaden nøyaktig til kroppen til kunden. 

Det som stresser meg, er at det virker som det finnes flere leverandører som ikke gjør kunden oppmerksom på at de kun leverer målsømsbunader til menn. Jeg mener at det ikke er noen skam for en bedrift i å levere målsømsbunader, men da må de spille med åpne kort. Hvis det kun er en leverandør der man bor, så har man kanskje ikke noen alternativ, men da er det litt dumt om kunden tror han går rundt med en skreddersydd bunad, når det er en målsydd. Man kan kanskje si at; dette burde kunden ha satt seg inn i, men forståelsen av sømfaget er nedadgående, og kundene er i mange tilfeller helt prisgitt leverandørene.

Jeg har ved flere anledninger fått høre at folk ikke har fått mulighet til å velge. Det er klart at hvis en bedrift kun leverer målsøm til menn, så ønsker de ikke å sette produktet de leverer i et dårlig lys ved å poengtere at det de bare leverer målsøm. Men det finnes mange måter å fremlegge en sak på. Prisen på målsøm ligger under skreddersydde bunader, siden disse bunadene blir montert i utlandet. Så hva får man for de ekstra kronene?



En skreddersydd bunad har håndsydde knapphull, og det er stort sett 28?30 stk av de. Knapphullene er ofte sydd med en kontrastfarge, for eksempel rødt på hvitt? Dette legger press på utførelsen. Det er flere forskjellige innleggsstoff som har forskjellig funksjon. Disse blir lagt og sydd etter gammel drakt- og skredderskikk. Slaget på trøya blir formet med pikering, og mye sømmonn blir stoset og krysset til på baksiden (se bildet over). Når rund 70?80 % av bunaden er håndsydd, har man som tilvirker større mulighet til å forme stoffet, dette gir et mer levende uttrykk. En målsømsbunad ser ofte litt flat ut i forhold. Ved første prøving blir et erme satt i. Til andre prøving setter man inn begge ermene for å eventuelt korrigere det man fant ut på første prøving. Man får to muligheter til å kontrollere lengden både på ermene, trøya og buksa, vidden på knelinningen og linningen på buksa. Det blir tilpasset til runde skuldre, også tatt hensyn til rund og eller skjev rygg. Knappene blit satt i med skinnsnor, slik at de skal sitte bedre, og skinnsnora blir sydd fast (se bildet under). På prøvingene kan man også prente inn i kunden at det skal brukes bukseseler, og buksa skal så høyt opp at; ja, den skal touche.





De jeg kjenner til som leverer skreddersydde bunader til herrer, de produserer de i Norge. Hva hadde du måttet betale til en rørlegger eller en datakonsulent for 60- 80 timers arbeid? Tviler på at det er så billig som å få montert en herrebunad i Norge. Noe å tenke på.

Håper det er noen som har lært noe nytt.

Fortsatt god påske.

 

 

 

 

Frem mot 17. mai



Nå mot 17. mai øker stresset og presset både på bunadstilvirkere og kunder. For bedrifter som leverer ferdige bunader og tilbyr retting av bunader og som opplever at de får fullt opp å gjøre til 17. mai, så kan de nesten ikke klage;) Man kan si at det egentlig er et luksusproblem at så mange vil bruke de. Selvsagt er det en stressende periode og det er mange kunder man ikke får skviset inn, og det er selvsagt dumt for de. Som leverandør må man bare være glad for at kundene har lyst og behov for å bruke de.

Det finnes mange dyktige som tilbyr sine sømtjenester, både av de som arbeider i større bedrifter, og de som driver egne bedrifter. Det virker på meg som om engasjementet og kunnskapen hos mange er høy. Når man skal velge hvem som skal få sy om bunaden sin, da kan det være lurt å ta en liten runde blant familie og venner. Dette for å høre om de har noen gode tips, eller erfaringer om hvem man bør holde seg unna.

Det virker som om mange bruker påsken til å tenke på bunaden, og ta den frem for å prøve den. Når det blir gjort, er det mange som får seg en overraskelse. Ofte merket man seg at den var i trangeste laget sist man bruket den, men ute av syn, ute av sinn. Kanskje man egentlig burde ha et glassmonter der bunaden henger fullt synlig, slik at man til stadighet blir minnet på om at, den der, den skal du ha på deg.

I fjor var det en meget stresset dame som ringte for å komme seg inn til omsøm. Det var litt frem og tilbake, for selvsagt var hun en veldig travel dame, men til slutt fikk vi avtalt en time. Rett før vi la på spurte hun om det var noe hun skulle ha med seg til timen. Jeg sa at; det kunne være lurt å ta med forkle og annet som skulle være montert på bunaden, og som måtte justeres. Rent tilfeldig kom jeg til å si at; når du har på deg bunaden. Da sa kunden forskrekket; men det er ikke jeg som skal ha bunaden, det er barnebarnet mitt. Da hadde ikke damen i telefonen tenkt på å ta med seg personen som faktisk skulle ha bunaden. Stress påvirker oss på forskjellig vis.

God påske!

Hvorfor synes vi at det er så fascinerende med bunader?



Dagens blogg handler om hva det er med bunader som engasjerer og rører oss så mye? Flere av bunadene er plagg som er konstruert. Altså, ingen har hatt på seg akkurat slike plagg. Så hva er det som gjør folk så stolt og så glad? Ikke for det, en ustrøket bunadsskjorte kan vel en 16. mai- kveld volde en hel del aggresjon og forbannelse også.

Med en bunad kan vi fortelle hvor vi kommer fra, hvor vi føler oss hjemme, eller hvor vi vil være fra. Jeg har ingen gleda av å fortelle en kunde at den ikke kan ha en bunad fra et bestemt område. For hvem skal fortelle andre hvilke følelser som er rett? Dette er avgjørelser kundene selv må ta, men jeg kan bare anbefale å velge en bunad hvor man har tilknytning.

Jeg hadde en kunde som hadde vært hos en leverandør og kjøpt fullt bunadsutstyr. Kunden ble ikke fornøyd og hadde kontaktet leverandøren, men leverandøren greide ikke å gjøre kunden fornøyd. Prisen hos denne leverandøren lå en del tusen kroner under hva kunden ville betalt hos en sertifisert leverandør. Leverandøren har nemlig ikke avtale med eieren av bunaden, og leverer derfor kopier av bunaden. Kunden endte opp med å kjøpe fullt utstyr på nytt, for å få det slik det skulle være. Jeg kunne ikke annet enn å oppmuntre kunden til å ta kontakt med leverandør og forbrukerombudet for å ta saken videre, men hun ville ikke. Kunden sa at hun hadde brukt så masse tid og energi allerede. Hun hadde mest lyst til å glemme den bunaden hun allerede hadde hengende i skapet.

Dette forteller meg at for mange er det å skaffe seg en bunad en følelsemessig avgjørelse. Og når det oppstår problemer, gjelder det ikke bare en ting eller et plagg, men det berører oss dypere. Noen har selvsagt blitt påtvunget en bunad, av ulike årsaker. Noen, kanskje fordi alle andre i slekta har bunad, eller fordi dette er det bestemor eller mor ønsker mest av alt. Men mange som er blitt tvunget inn i en bunad, har jo med tid å stunder lært seg å sette pris på den, ikke minst på sure 17. mai- morgener.

Jeg vet bare at for meg betyr det å jobbe med bunader; å få jobbe med gode materialer og det er en fin måte å komme i kontakt med andre mennesker på. Det er fint å kunne lage noe som bunadsbrukeren kommer til å ha glede av i mange år fremover. 

Ha en fin uke:)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Stølebelter



Dagens blogg handler om stølebelter, og så er jeg innom noe annen brudestas.

17. mai, og i tilstelninger der det blir brukt bunad, kan man litt flåsete si at; det er mange bruder ute å går. Dette fordi bruk av sølvbelter, hvite forklær og rød stakk var forbeholdt bruden. Det finnes stølebelter i både messing og sølv, og hvis man var så heldig at man eide et stølebelte, brukte man det bare til de aller fineste anledningene, høykirkebruk, og i bryllup. Hvis man hadde to belter, kunne man bruke messingbeltet til kirkebruk, og forbeholde sølvbeltet til bryllupsbruk.  Folk skilte mer mellom hverdagsklær, helgeklær, høytidsklær og brudeklær enn vi gjør nå.

Som brud hadde man rett til å ha på seg brudestas. Brudestas bestod ofte i krone eller lad (en annen type krone, den typen bruden har på hodet), kjeder, belter og bringeduk. Menn hadde også eget bryllupspynt. Beltet er brukt over hele landet og er muligens noe av det mest brukte tilbehøret til både brud og brudgom. Noen områder har man bare hatt sølvbeltebruk i korte historiske perioder, før de har gått ut av bruk igjen. Hvis man derimot var en besovet brud, eller enke, fikk man ikke bære krone. Da måtte man nøye seg med en enkel perlekrone eller en enkel krone av halm eller kråkesølv. Nok en gang, var det forskjell på folk.

Det var ikke slik at alle gårder hadde komplett brudestas. Kanskje var det en gård som hadde utstyr, en storgård eller prestegården, og kanskje oftere var det slik at flere gårder til sammen hadde fullt brudeutstyr. Den som pyntet bruden, brudekona, hadde ansvar for å låne utstyret man trengte, og ansvaret for at alt kom til rette igjen. Som brudekone, hadde du rett til å ha på deg litt brudestas du også, som for eksempel rød stakk. Brudeparet måtte betale leie for brudestasen.

Jeg var så heldig at jeg fikk overvære en brudepynting på et kurs jeg var på. Det er fra dette kurset bildene er fra. I noen kilder står det at brudene kunne ha opp til tre belter, men som dere ser, er det fem stk på denne bruden! Man kunne som brud også være utstyrt med sju stakker oppå hverandre, visstnok for å fremstå som ferm. Moro å se at de sparte på stølene, med ikke å ha støler der beltene kom under forkle. Bare et belte går over forkleet.



Den røde stakken har jeg forstått stammer fra middelalderen, og skal symbolisere fruktbarhet. Angivelig var brudene i middelalderen besovet, som det heter, nettopp for å sikre at man ikke giftet seg forgjeves... Formålet med et ekteskap var å sikre seg arvinger og slekten videre.

Det kommer mer om brudestas senere, for de av dere som vil følge med. Ikke nøl med å stille spørsmål eller komme med kommentarer. Jeg skal prøve å svare etter beste evne. Hvis du tror denne bloggen kan være interessant for andre, så del den gjerne:)

 

Kilder:

Norsk bunadsleksikon nr 1 s. 120- 126

Frå tradisjonell klesskikk til bunad i Vest- Telemark av Aagot Noss, s. 55

 

Fiffige løsninger.

Denne gangen skal bloggen handle om fiffig hjemmesøm. Jeg tror det ofte dukker opp uvanlige løsninger når en bunad er i bruk og man må fikse på noe i siste liten. Ved enkelte tilfeller kan det være nokså moro å se hva som er der ute. På 17. mai, eller andre tilstelninger der bunader blir brukt, kan man stort sett ikke se disse små underfundige løsningene, og godt er jo det. Slik jeg har forstått det, er ofte funksjonaliteten og varigheten til kreasjonene på catwalken heller liten, og det kan godt hende klær blir stiftet eller teipet fast. Hvis det ser greit ut, går det. I bunadsverdenen ser man helst at varigheten er større, men når situasjonen krever det, kan det jo være greit å være litt kreativ.

Her (over) ser dere en linning som er stoppet med sytråd

 
Her (over) er en herrevest fra Nordland, og den som har montert knappene har dessverre brukt blå blyant for å markere hvor knappene skulle stå, og etterpå flyttet de.



Dette (over) er en lomme til en Romeriksbunad, her er broderiet snudd opp- ned. Broderiet er også litt krøllete og ruskete, men hvis man ikke vet at broderiet skal være andre vei, tror jeg ikke man villle festet seg ved den, hvis den gikk forbi på 17. mai.



Her er en Østerdalsbunad med lomme i splitten. Litt gøy å se linningen som består av to stoff, og den lite passende fargen på tråden som er brukt.

Poenget med dagens blogg er ikke å henge ut de som ikke har en "perfekt" bunad. Tvert imot, så vil jeg bare gjøre oppmerksom på at det finnes mange bunader der ute som har levd litt. Eierene av disse bunadene kan være, og bør være like glad i disse bunadene, som de med plettfri bunad. Bunadene, som alt annet i livet, må justeres og tilpasses etterhvert. Pimp my bunad:)

Les mer i arkivet » Juni 2014 » Mai 2014 » September 2013
hits