17. mai feiring i NYC!

rets 17. maifeiring foregikk for mitt vedkommende i New York. Sjmannskirken i NY sto for veldig hyggelig og hjemmekoselig feiring. Der var Solo, is og norske flagg. Alt man trenger for feire p ordentlig.

Det var varmere enn det bruker vre her hjemme, s g med min Nordlandsbunad var riktig s lunt. Folk var i godt humr, men der var ikke s mange bunadskledde. Her fr dere se bilde av noen sporty bunadsbrukere som var villig til bli vist p bloggen.



Feiringen foregikk i gata utenfor Sjmannskirken, og opptok et kvartal. Det var satt opp scene der det ble holdt taler og fremfrt musikk. Underholdningen besto av Odd Nordstoga, Ingebjrg Bratland, deLillos og 1B1.

Etter underholdningen gikk det et barnetog rundt kvartalet. Jeg synes i grunnen det er ganske utrolig at vi har mulighet til feire vr nasjonaldag s stort ute i verden. Vi er veldig priviligerte. Jeg synes det er helt uproblematisk at folk tar med seg flagget fra sitt opprinnelige hjemland og p seg sin nasjonaldrakt for feire 17. mai. De tar del i feiringen av Norges nasjonaldag, i deres peneste klr. Slik jeg opptatter det, er det et kompliment til Norge. Dette br vi godta nr vi fr lov/ tar oss lov til feire vr nasjonaldag ute i verden.



Grunnen til at jeg og min nrmeste familie reiste til NY for feire dagen er at ssteren min studerer der. Hun har utarbeidet ny grafisk profil for Sjmannskirken i forbindelse med 17. mai feiringen, noe vi gjerne ville vre med se p.


Odd Nordstoga og meg:)

Hper du hadde ei fin feiring av 200 rs jubileet der du var.

stryke bunadskjorta!

stryke bunadsskjorta er for mange et mareritt. Jeg tror ikke det er fordi det er s vanskelig i seg selv, men fordi man ikke vet helt hva man skal gjre, og da blir man lett skremt.

En bunadsskjorte skal oppevares i en lerretspose eller et hvitt putevar. Etter bruk skal den skal vaskes og legges ustrket inn i posen/putevaret.

Frste tips er stryke skjorta noen dager fr man skal bruke den. Lin holder godt p fukt, og hvis den fr tid til trke helt, vil den ikke bli s fort rynkete. Dette tipset er litt seint komme med 16. mai, nr de fleste str med dette stressarbeidet, derfor kommer det i dag. Ikke f panikk om det blir noen skrukker p skjorta gjennom dagen. Det er helt naturlig.



Nr man s friskt og freidig tar skjorta ut av posen for bruke den, skal man fukte skjorta litt med rent vann. Du kan enten bruke vannspruten p strykejernet, eller en vanlig spruteflaske med rent vann. Strykejernet kan st p steam.

Hvordan stryke bunadsskjorte
Det frste som skal strykes er linningene, bde hals og ermlinninger. Disse er ofte brodert, og skal strykes p vranga. Pass p at du ikke flytter brettekanten med vre unyaktig. Sjekk broderiet fra fremsiden for se om det blir flatt, men ikke dra hardt i linningene, da kan trden ryke.




S skal ermene strykes. Legg ermet etter smmen i nedkanten av ermet. Oppe og nede p ermet er det en del rynker og legg, der er det umulig stryke. Man stryker inn mot, ikke opp disse. Frst strykes ermet fra den ene siden, s snus ermet og man stryker fra andre siden. Hold tak i linningen nr du stryker, slik at stoffet fr en motstrekk og det blir lettere stryke. Det er ogs lettere om man venner seg til bruke begge hendene mr man stryker. Hvis du ikke vil ha brett p toppen av skjorteermet, flger du neste trinn. Dampstrykejernet er en ny oppfinnelse, og jeg tror nok kanskje de gamle skjortene hadde brett p toppen. Om du vil ha brett eller ikke, fr vre en smakssak.



Nr man har strket begge sidene av ermet, styver man toppen av ermet nedover slik at det verste p ermet n ligger midt p ermet. N strykes den eventuelle bretten bort. S strykes det andre ermet.




N er det halsringningens tur. Hvis man har et smalere strykebord enn det jeg har, s kan man sikkert klare seg uten ekstraarmen jeg m bruke. Man trer halspningen inn p strykebordet og gr over med strykejernet rundt hlspningen og ned til psyingssmmen til ermet (alts hele skulderstykket). Dette gjr man bde hvis man har ei skjorte med rynker rundt halsen eller ei skjorte som er flat rundt halsen. Det samme prinsippet gjelder her, man stryker inn mot rynkene, ikke prv gjre de flat.





S var det bolen. Den delen av skjorta fra halspningen og ned heter bolen. Her stryker man bare rundt. Ikke noen store overraskelser. Man m g over halssplitten, snn at den ser fin ut.




Det siste du stryker er lasken. Lasken er den lille firkanten under ermet som er sydd inn for at du skal kunne bevege armene.




Heng skjorta til trk p en plast- eller metallhenger. Hres ikke s romantisk ut, men treverk kan faktisk sette merker hvis det er fukt inne i bildet.

Lykke til!


Neste uke kommer "Vask av bunadskjorte".

Bunadsbloggen er tilbake!

Jeg har tatt mitt frste oppdrag siden jeg kom hjem til nord, og det var veldig gy! Jeg merket at jeg har savnet jobbe med bunader. Bunadsbloggen og jeg er tilbake:) Snart er det 17. mai og jeg kommer til ha en liten rapport p hvordan det er feire 17. mai i New York!

Bringeklut/ bringeduk



Bringekluten er den pyntede stoffbiten som ligger inni pningen p livet. Denne typen draktdel finnes i flere forskjellige draktomrder. Ogs innenfor dette feltet er dagens variasjonen mindre enn det tradisjonelt har vrt. Perlebroderte, vevde, brodert i forskjellig teknikker, alle tenkelige varianter i mnster og fargevariasjoner. Noe er montert p frihnd, andre er sydd p stramei. Enkelte omrder har hatt mer av en teknikk enn andre. Ofte har man dekorert bde bringeklut og belte, noen ganger ogs fangbnd. Det var ikke ndvendig ha samme utsmykning p alle delene, men jeg vil tro at det som oftest har vrt en rd trd. I dag ser man stort sett at alt matcher.

Hva er funksjonen, kan man fort sprre seg. Tidligere festet man disse med et bnd rundt overkroppen. Et bnd oppe og et nede p bringekluten. Bildene under viser frem- og baksiden av en bringeklut, og det som er brukt for feste den. Jeg synes den er spessielt pen.



N til dags fester man ofte bringeklutene med trykknapper i overkant av bringekluten.

De flgende utsagnene er mine refleksjoner over draktdelen, og m ikke holdes mot de jeg nevner som mine kilder. Nr man tidligere festet bringekluten med bnd, og ikke lot den sitte fast p innsiden av livet, da kunne bysten utvide seg og minske uten at det hadde noen effekt p bunaden. En kvinne gikk gjennom flere graviditeter og ammet i strre perioder av sitt liv enn man gjr i dag. Derfor ser jeg for meg at det kunne vre greit ha en pkledning som tillot denne typen variasjon i strrelse som bringekluten og den snedige utforningen p livet gjr. Videre er det ogs fint kunne komme lett til matkilden, uten mtte av med hele pkledningen, noe som jeg mener taler til klesdraktens utforning. Bringekluten gir ogs en ekstra beskyttelse/ isolering, noe som er bra for unng brystbetennelse.

Det finnes utrolig mange nydelige bringekluter, og det kan vre et veldig overkommelig prosjekt om man er ute etter et nytt hndarbeid. Jeg vil oppfordre til se litt ekstra p de forskjellige bringeklutene neste gang sjansen byr seg. Men prv enten be om lov til se, eller gjr det litt diskret, siden de befinner seg i et relativt personlig omrde;) En annen mte beskue bringekluter p, er ta seg en tur innom Digitalt museum og ske p堫bringeklut. God jakt!

Hvis det er noen som har andre tanker om disse plaggene, vil jeg oppfordre til skrive det i kommentarfeltet.

Kilde: Norsk bunadleksikon, bind 2.

September og hsten er her


Er det trist, eller er det litt fint? Bladene skifter farge og det er litt kaldere i lufta. Personlig synes jeg det er fint. Jeg er en stor fan av ullgenserne mine, og jeg innrmmer at jeg savner de nr de ligger ubrukt, p grunn av varmen.

Det ligger forandring i luften, og for meg betyr akkurat denne hsten at jeg skal flytte nordover igjen. Etter ti r i Oslo, har min samboer og jeg bestemt oss for at vi er klar for en forandring. Kanskje fr dere som leser bloggen ogs litt innblikk i livet p bygda.

Hva skjer med Bunadsbloggen? Den skal fortsette, men kanskje i en litt annen form enn den er i, i dag. Nr jeg ikke skal jobbe med bunader hver dag, vil det ikke bli like god tilgang p moro bilder og fiffige lsninger, men det skal bli blogg;) Bloggen fr kanskje en litt fastere form enn den har i dag, og det vil nok dukke opp noen gjesteinnlegg.

God hst!

Fagseminar i Valdres



Norsk institutt for bunad og folkedrakt, Norges Husflidslag, Noregs Ungdomslag, Norsk folkedraktforum
og Studieforbundet Kultur og Tradisjon inviterte for frste gang til fagseminar p Fagernes sist helg, 23. -24. august.

For en helg! I nydelige omgivelser og flott vr ble seminaret avviklet. Det var interessante forelesninger begge dagene. P fredag kunne vi bruke lunsjen p g rundt p omrdet til Valdresmusea p Fagernes. I noen av de gamle husene satt det forskjellige utvere og demonstrerte gamle teknikker. Firfletting, metallknipling, perlearbeid, strikking og dekorering av handplagg er bare noe av det vi fikk se.

Metallknipling utfrt av Dpstradisjon p Brandbu

Arrangrene hadde satt sammen et variert og godt program. Det er tydeligvis behov for et slikt seminarda det var rundt 70 deltakere. Man kan kanskje vre fristet til tro atnr noen starter en blogg om bunad, s tror vedkommende at den vet alt der er vite om faget. Det er absolutt ikke tilfelle! Jeg vil bare ke fokus p faget og f folk til reflektere over hva de fr med velge norsk tradisjonshndverk. En av deltakerne p kurset var Aagot Noss, en bauta innen faget, og sammenlignet med henne varmange avossandre bare fornoviser regne. Jeg syntes det var en stor opplevelse at hun ogs deltok, og for meg betyr dette at ingen, noensinne blir utlrt i faget.

Takk til arrangrene, og alle deltakerne for fine dager i Valdres.

Vi sees neste r!

Montering av brodert bunadsstakk

Jeg kom p at at det kunne vre fruktbart fortelle hvordan man monterer en brodert stakk etter at jeg fikk inn en Follobunad. Jeg skulle montere liv, lue og lomme, mens kunden selv hadde montert stakken. Man kan se p bildene at vedkommende ikke har brukt altfor mye til p montering.



Nr man har en brodert stakk, m du studere broderirapportene for se om det er meningen at rapportene skal henge sammen, eller om det er en gitt avstand mellom de. Jeg liker ha 2 eller 2,5 cm smmonn i sidesmmen p stakken. Nr jeg klipper av overskytende stoff, skal klippelinja vre trdrett! Intet annet er godtatt. Hvis man synes det er vanskelig klippe trdrett p frihnd, kan man bruke ei nl med litt strrelse p, stripe og tegne med kritt ettersom man lar nla flge trden. Kast over kanten. P bildet ser man at linja inne er trdrett og at man p enkelte steder har kastet over kanten flere ganger.



Nr man kjper materialpakker, er etter mine erfaringer ptegningene svrt nyaktig, men man m selvsagt sjekke om stakkehydene er like lange. Man m ogs sjekke at broderiet er like langt fra overkant p den ene stakkehyden som p den andre. Dette er viktig. Nr du da har sjekket og eventuelt tilpasset, setter man nler fr man syr. Her liker jeg sette nlene p tvers av retningen jeg syr. Da unngr man at stakkehydene forskyver seg i forhold til hverandre.

Hvis man har broderi som skal stemme mot hverandre i smmen, kan man ha god effekt med trkle broderiet sammen fra retta. Da m man trkle slik at man kan sy fra vranga.

Mange bunader har skonering. Den syr jeg sammen i ene enden, og legger sm p sm etter at begge smmene i stakken er sydd. Sett fast med nler. Jeg setter nler rundt hele og finner sammensyingslinjen p skoneringen. Ta opp de nrmeste nlene fra smmen og sy den andre smmen p skoneringen. Sy s skoneringen fast i stakken. Brett skoneringen nedover og sy en stttesm som fester alt smmonnet nedover. Press ned overkanten av skoneringen og sy en sm ca 0.5 cm fra kanten. Press nedkanten. La skoneringen ligge litt innenfor, slik at den ikke vises fra fremsiden. Sy fast overkanten av skoneringen fast i stakken. Bruk gjerne sting som gjr ar skoneringen og stakken kan bevege jeg litt uavhengig av hverandre, Jeg vil ikke anbefale bruke krysssesting.

Lykke til.

Gi gjerne tilbakemelding om egne erfaringer.

Sammensying av liv, stakk og spong

Dette er siste blogg om sm av rndastakk med hndsydd liv. Forhpentligvishar det vrt til nytte og glede for dere, kjre lesere av Bunadsbloggen. Livet, stakken og spongen er ferdig, og det er bare til sette det sammen.

Etter prvingen har jeg en livlinje, denne dobler jeg som vanlig.



Siden dette er en stakk uten linning, gr det bort 1 cm i overkant av stakken til smmonn i livet. Denne cm m man ta hyde for ved innprving av lengden p stakken. Jeg tegner opp en krittstripe 1 cm i nedkant av livlinjen/ psyingslinjen, her skal overkanten av stakken ligge.



Slik vil det se ut.



Jeg folder stakken, og legger opp til dobbel fold midt bak. Etter hvert vil det bli mulig f tak i sm kurs om foldelegging p Bunadsbloggen.



Jeg liker trkle foldene ned med sterk trd fr jeg syr stakken til livet. Ofte kan man f for store forskyvninger hvis man syr denne smmen med maskin. I denne trkletrden tar jeg ogs med meg spongen, slik at den sitter fast til stakken. Spongen er 18 cm, da er det plass til en midtfold p 12 cm (voksen strrelse) og to folder p hver side p 3 cm.



Pass p at du treffer med nlene i psyingslinjen, det er disse du m sikte etter.



Sy stakken p livet. Jeg bruker fargen p stakken til overtrd og fargen av foret til undertrd. Da blir uttrykket mer ryddig.





Hektene skal alltid st p hyre side av bunadsbrukeren. Den nederste hekta p hyre side kan ikke sys p fr stakken er psydd. Jeg har ikke hekter under livlinja. Her begynner kroppen g ut igjen fra midjen, og da trenger vi ikke jobbe mot den. Ikke for vre frekk, men fleste av oss damer en liten bullemage, og da fr vi bare ta hensyn til denJ



Her ser du at midttrklingen p spongen kan vre en fin hjelp til f gjort ting nyaktig.


I mange smforklaringer str det at man skal sy spongen fast til hyre side av livet etter stikningen p spongen. Hvis du gjr dette med symaskin vil uttrykket bli veldig forskjellig p de to sidene av spongen. Ved feste spongen med to sm regels, en midt p, og en i hyre side, vil hyreside likne mer p venstresiden, der hektene er.



Sy p hektene p spongen, det skal sys trdhemper til feste hektene i. Rundingene eller ynene til hekta, kan du kaste, om du ikke finner p et moro prosjekt med alle ynene som blir til overs. Man kan kanskje lage en liten ringbrynje.



Rndastakken er ferdig!



Slik kan man sy en Gudbrandsdalsbunad. Hper disse sm kursene har vrt til inspirasjon, og ikke minst at det har kt forstelsen for bunadstilvirkerfaget. Dette er arbeidsoppgaver vi innen faget gjr hver eneste dag.

Stikkord:

Rndastakk

Denne stakken tas langs etter stoffet, s det er bare en sm i stakken. Andre stakker bestr av to eller flere hyder med stoff og har flere smmer. Navnet rndastakk henspeiler p at det er rnder/ striper i stakken. Mange tror at navnet kommer fra Rondane, men nei, denne folkedrakten kommer fra Gudbrandsdalen. Ofte hrer man om rutaliv og rndastakk, alts et plagg med et rutete liv og en stripete stakk. dette er den mest vanlige varianten n til dags.

Rutaliv og rondastakk oppfattes av mange som en simplere bunadsvariant. Kanskje fordi det en tid nrmest ikke var en veikro uten personale ifrt dette plagget. Dette er trist. Har overhrt kunder snakke sammen der det blir sagt at de vil ha en ekte bunad, og ikke en snn, mens de har sett p rutaliv og rndastakk. En rndastakk kan vre s mye mer enn et prefabrikkert plagg som henger klart p henger i butikken. En rndastakk kan gjerne vre hndsydd, den kan ha liv av silke- eller ulldamask. I tradisjonen er det stor variasjonsrikdom, og de er ofte lappet og sydd sammen bde her og der.

Sm:

Stakken er vanligvis 280 cm, hvis ikke bunadsbrukeren er veldig stor. Kast over kanten og sy stakken sammen. verst i smmen lar du det vre en splitt p ca 18 cm, sy en regels nederst i splitten. Bruk den tykke jarekanten nedover. Ikke press ut presseskrukken midt p stakken! P innprvingen finner du lengden. Stakken skal dekke tykkleggen. Livlinjen ligger to fingerbredder over livlinja, og husk at det gr bort 1 cm i smmonn i overkant av stakken.



Lengden blir; lengden du har prvd deg frem til, pluss 7 cm til hengefalden. Hengefalden skal vre 10- 12 cm fra nederste kant. Her har jeg tolket det slik at nederste kant av hengefalden skal vre 10- 12 cm fra nederste kant p stakken.Jeg skulle ha en stakk p 82 cm, og da blir det 83 cm med den cm som gr bort verst. Da blir det 83+ 7= 90 cm. Dette satte jeg av fra toppen. Opp 11 cm fra dette merket, satte jeg et nytt merke. Dette indikerer nedkanten av hengefalden. Fra dette merket mlte jeg 3,5 cm og satte et nytt merke. Dette viser hvor hengefalden starter. 7 cm fra det siste merket satte jeg et nytt merke. Dette er overkanten av hengefalden. Frst satte jeg av et merke mlt fra toppen og ned, deretter jobbet jeg meg oppover. Flg de samme stripene p oppmerkingen, da blir det veldig enkelt.


Da jeg var ferdig sette merker, s jeg at jeg ikke ville kunne feste falden av stakken oppi hengefalden p baksiden uten litt ekstra stoff, derfor skytet jeg p den med bomullsstoff.

Sy til skoneringen og sy en stttesm, en stikning.

Brett stakken opp i nedkant, og sett nler. Sjekk at stripene stemmer p frem- og baksiden. Damp nedkanten fra baksiden.

N settes nlene som skal bli hengefalden. Sjekk nok en gang at du setter nle s presist at stripene stemmer. Jeg ville ha 2 cm med bomullsstoffet inni hengefalden.Hengefaldsmmen kan godt sys med maskin, men siden jeg har hndsydd hele livet, valgte jeg hndsy denne smmen ogs. Jeg sydde attersting med sort knapphullssilke.


Jeg gikk over hengefalden fra undersiden med strykejern.



Du ser p bildet at hengefalden gjr alt annet enn henge p dette tidspunktet.



Jeg syns det er litt brutalt stryke hengefalden nedover. Jeg syns den blir litt flat og trist, derfor har jeg trklet den ned forelpig. Man kan g lett over den med strykejern fr man tar bort trkletrden. P bildet til hyre ser du hvordan det ser ut p baksiden med et liten skjt av bommullsstoff.

Dette er slik jeg syr de. Det finnes helt sikkker andre mter lse det p ogs:) Hper dette kunne vre til hjelp.

Stikkord:

Spong

Moro ord, viktig funksjon. Spongen gir stakken den lukningen den trenger for kunne fungere, uten linning. De fleste bunadene fra Gudbrandsdalen har denne lsningen. Jeg har sett mange kreative lsninger for feste denne lille delen. Noen av disse lsningene gr p bekostning av stakken. Denne uka skal jeg ta for meg hvordan spongen sys. Montering flger etter hvert.

Vanligvis klippes denne delen dobbelt, og man fr en brett verst. Jeg klipte den i to deler, for best mulig kunne nytte stoffet jeg hadde til overs. Det er litt forskjellig strrelse p spongen, alt etter hvilken bunad du syr. Jeg tar utgangspunkt i en rndastakk i voksen strrelse. Da skal lengden vre 18 cm ferdig, og 3 cm hy. Den blir da klipt 20x8. Jeg har lrt at man skal ha et innlegg i spongen, gjerne en baskerlinbit, 20x4.



Baskelinbiten krysses til midt p stoffet. Du syr fra deg, men stingene gr mot deg. Fest med noen nler.



Sy med 1 cm smmonn i hver side, klipp ned smmonnet p baskelinen.



Del smmen i siden med strykejernet, og vreng biten. Bruk gjerne en pren til hjelpe deg med f fine hjrner. Den siden innleggstoffet ligger mot, blir fremover. Da blir smmonnet liggende mot livet.



Jeg liker kaste over nedkanten for hnd, dette kan ogs gjres p maskin.

Sy prikkesting med samme trd som p livet, 7- 8 mm fra kanten. Trkle en merketrd 3 cm fra overkant, og en p midten. Disse merkene vil hjelpe deg nr du skal montere spongen p livet.

Lykke til!

Stikkord:

Hndsydd Gudbrandsdalsliv, del 5

Her er siste del av kurset; hvordan man syr et hndsydd Gudbrandsdalsliv. Kan tenke meg at dere har vrt veldig ivrig etter f siste del. Jeg innvilget meg nemlig to uker i vind og regn i nord, uten blogging. Jeg er bleikere n, enn da jeg reiste dit.

Da starter vi.

Det frste jeg gjr n er brette inn og opp forstoffet i nedkant av livet. Det skal vre 2 cm lengre enn selve livet. Da fr du en innbrett og en oppbrett p 1 cm. Fest med nler. Gjr det samme nederst p ryggstykkene.



Jeg liker at foret er litt bredere enn selve stoffet, da fr du skjult livstoffet, og det ser ryddigere ut. Sy med faldesting.

Sy ogs den lille biten som str pen fra regelsen i ryggen og ned.




N har jeg hatt andre innprving, og jeg har to sidesmmer som skal dobles. Etter doblingen trkler jeg linjen.



Av ren og skjr hardnakkethet har jeg ogs valgt sy sidesmmen for hnd. Dette trenger ikke du gjre. Her kan man velge sy med maskin. Hvis du likevel vil sy for hnd, kan du starte med en liten regels (en forsterkning verst) og s sy med attersting. Flg med p begge sider av smmen slik at stingene blir like lange. Smmen blir seende ut som en maskinsm. Srg for at ikke smmen gr lengre ned enn til livlinjen.



N blir smmonnet delt midt p, og dampet ned.



P innprvingen har du markert hvor verste skjulte hekte skal sitte. Den skal vre akkurat i underkant av bysten. Ml ut hvor mange hekter du trenger ned til livlinjen. Jeg bruker ikke strre mellomrom enn 3 cm. De skjulte hektene jeg bruker p bunadsliv, er blanke. De sorte vises s godt mot skjorta hvis det blir en liten glipp.

Det hres dramatisk ut, men; livet er ferdig!



Man skal ha en spong i samme stoff som livet. Spongen srger for lukkingen av stakken.

Jeg sa at jeg skulle ta tiden p hvor lang tid dette tok sy. Jeg m innrmme at det ble litt vanskelig, siden dette er et prosjekt jeg har jobbet med litt innimellom. Jeg vil tro jeg har brukt et sted

mellom 15 og 20 timer p dette livet. Gang det opp med rrleggerlnn, s begynner vi snakke:)

Hper dere har ftt en forstelig innfring i hvordan man kan sy et bunadsliv. Kom gjerne med tilbakemelding!

Stikkord:

God sommer!



Da var det sommer i Norge, og jeg valgte tydeligvis reise nordover p helt feil tidspunkt. Alt det gode vret som alle har skrytt av, har jeg ikke sett noe til. Vret hindrer meg selvsagt ikke i ha sm prosjekter, men det har resultert i at jeg dessverre m ha et lite opphold i kurset Hndsydd Gudbransdalsliv. Dette fordi det tydelivis er frre timer i et feriedgn, enn i vanlige dgn.

Neste blogg med siste del av kurset kommer tirdag 23. juli.

Hilsen fra nord!

Hndsydd Gudbrandsdalsliv, del 4

Sammensying av stoff og for.

Selene p Gudbrandsdalsliv er relativt smale, jeg har lrt at de skal vre 5,5 cm breie, men, det er alltid noen; men. Man m srge for at selene passer til punktet p ryggen de skal sys fast i, og man m ogs sjekke at bredden p selene passer til kunden. Prioritet nummer 1!

Brett inn smmonnet p selen, bde stoff og for, og trkle fast.



Denne gangen skal vi se p smmen som fester stoffet til foret rundt kanten p livet. Det er prikkesting med et faldesting p baksiden. Hvis man bare hadde sydd prikkesting (sm trklesting) langs kanten, ville ikke stoffene ftt samme festing. Med disse stingene, fr man en vridning i trden, som srger for at stinget fr mer hold.



Denne smmen gr ca 2 mm fra kanten p stoffet og ut p baksiden, p foret. Smmen gr rundt hele ytterkanten av livet. Fremme blir det sydd en stikning til, parallelt med den frste. Denne stikningen gr ut mot den frste stikningen ved selens begynnelse. Den andre stikningen ligger 7- 8 mm fra kanten.

I nakken oglangs ermhulleneer det ogs en ekstra stikning. Disse ekstrastikningene er stttesmmer. Det er prikkesting (sm trklesting). Det er ikke alle stofftyper du fr stingene til vises p baksiden, men det er viktig sy s dypt at du fester i noen av de andre lagene med stoff i smmonnet. Hvor lang stingene skal vre, blir litt etter smak. Noen liker at stingene vises godt, andre vil ha de veldig sm. Man kan se mye forskjellig i det gamle draktmaterialet.

Neste gang blir livet ferdig.

Lykke til!

Hndsydd Gudbrandsdalsliv, del 3

N m alle delene vre trklet sammen.



Vi skal g i gang med spilesmmen. Spilesm er en sm som syr fire lag stoff sammen i samme sm. En, etter min mening, genial sm, og den er veldig dekorativ. Jeg tar som en selvflge at man er nyaktig nr man bretter inn smmonnet, slik at motivet p stoffet matcher i midt bak, og at panelsmmene ser lik ut. Det vises veldig godt om man ikke flger med, spesielt hvis man monterer et liv med rutete stoff.

Start med panelsmmen. Sett nler nederst og verst. Det skal passe. Man vil nok oppleve at ryggdelen virker lengre. Hvis du setter nlene fra den siden, fr den en naturlig by, og nlene jobber ikke "mot" deg mens du syr.



Start verst. Jeg fester trden i smmonnet og stikker nla ut helt verst i spissen.



De to lagene, stoff og for, skal sys hver for seg de frste 1,5 cm. Start med livstoffet. Jeg har lrt at man skal sy i ttetall. Litt vanskelig vise det p bilder, men det viktigste er at du fr sydd det tett sammen. De siste to stingene tar jeg opp hverandre, slik at det blir litt ekstra festing.



S frer jeg nla opp der jeg startet, og starter p foret. Sy p samme mte, med stopp en anelse fr du kommer dit du sluttet p den forrige smmen.

N starter spilesmmen. Stinget gr over det laget nla kommer ut, og gjennom tre lag for hver gang. Jeg har lrt at man br ha ca tre sting p en cm. Stikk nla en anelse oppover i stinget, slik fr du bedre festing for stinget.

P frste innprving har man merket seg en livlinje. Spilesmmen skal g litt i underkant av dette, og avsluttes med en regels. Jeg syr vanligvis ikke regelsen til andre gangs prving. Dette fordi det kan vre forandringer. Det er mange som syr panel- og ryggsmmen helt ned. Det gir livet mindre passform. De fleste er breiere nedenfor livlinjen. Ved la smmen sprike nederst, vil du f den tiltrengte bevegeligheten.



Nr jeg er ferdig med spilesmmen, presser jeg smmen. Smmen skal ikke presses fra hverandre! Den skal brettes slik at bare smmonnet stikker ut, og s presser du bare p smmen. Du ser p bildet at det er frre bulker oppover smmen p bildet til hyre.



Lykke til!

Stikkord:

Hndsydd Gudbrandsdalsliv, del 2

Kurset; hvordan sy et hndsydd Gudbrandsdalsliv, fortsetter.

Disse livene kan sys av veldig mange forskjellige stoffer, og hvis stoffet er veldig kostbart, velger jeg ha frste prving i foret. Da syr jeg ryggsmmen og panelsmmen p foret med lange sting, og prver inn p personen som skal ha livet. Etter prvingen markerer jeg eventuelle forandringer, og dobler, slik at hyre og venstre side p foret blir lik. Hvis det var noen forandringer, overfrer jeg disse til livstoffet.

Disse livene klippes med 1 cm smmonn. Jeg anbefaler trkle en trd for markerer denne linjen langs kantene p livstoffet, for ha en linje flge. Etterp trkler jeg ned smmonnet langs fremkanten og oppover selen, og panelsmmen, p forstykket. Jeg trkler ogs ned smmonnet p ryggstykkene. Man m ta opp trkletrden enkelte steder, etter hvert. Det er stor forskjell p hvor mye et stoff tler bli tyd og byd. Noen stoffer vil ha behov for du klipper sm hakk, for at det skal ligge pent i buene, bde p livstoff og forstoff.



S skal foret p plass. Jeg starter oppe i spissen p livet. Jeg liker brette foret og livstoffen hver sin vei, og "flette" dem sammen nr jeg legger dem mot hverandre i hjrner. Da kan jeg velge hvor stoffet og hvor foret skal vises best. Sett nler. Se bildet under.



Flg kanten p innleggstoffet nr du bretter inn foret, og legg det litt innenfor kanten p livstoffet. Foret skal vre to cm lengre enn selve livet, s det m man ogs flge med p nr man legger til foret. Etterp bretter jeg inn foret oppover selen, og i enden av selen. Ser du at man fr en svak by p livet i fremkant? Dette kommer av at innleggstoffet er sydd fast, med holdning (at det var by p det).



Sett nler og stryk lett p foret ut mot panelsmmen slik at det ikke blir for mye fr inni livet. Flg med bde i over og nedkant, at ikke foret blir veldig skjevt i forhold til livstoffet. Sjekk om det blir for mye stoff, hvis det blir det, klipp av til 1 cm smmonn.



Start verst p panelsmmen med brette for og livstoff hver sin vei, og "flett" dem sammen, sett nl. G nedover panelsmmen og brett inn foret. Husk ogs her at foret skal vre to cm lengre enn livstoffet.



Ryggstykkene er det stort sett ikke mange forandringer p. Trkle inn smmonnet, og legg foret p. Sett nler.



Jeg trkler alle kantene p nytt, for f alle lag sammen, og fjerner de gamle trkletrdene til neste gang.

Lykke til!

Hndsydd Gudbrandsdalsliv, del 1



Jeg har i lengre tid hatt lyst til sy et 100% hndsydd Gudbrandsdalsliv. Jeg leverer disse relativt sjelden, siden prisen blir helt annerledes enn de helt- eller delvis maskinsydde livene. Forstelig nok, men de er s mye mer moro sy! S hva gjr man? Jo, man syr et p kveldstid, og deler fremgangsmten med dere!

Dette er slik jeg har lrt det.

Man trenger:

Liv, klippet bde i valgt livstoff og baskerlin

Mellomfor av bl "kvinneklede" (en tynnere klede)

Lintrd, linfarge

Bomullstrd, av passende farge til foret

Bivoks, til vokse trden

Et Gudbrandsdalsliv har en buet fremkant med skjulte hekter under bysten. Disse livene har ikke en vanlig sidesm der stoffet blir brettet fra hverandre, her gr stoffet i ett fra midt fremme og til panelsmmen. Det overskytende stoffet blir bare inni livet. En fin lsning. Det er registrert mange forskjellige gamle liv. Ensfarget i rdt, bltt eller gult, striper og ruter i forskjellige fargekombinasjoner ble ogs brukt. Stoffet som er brukt er damask, ull, silke eller finere bomullsstoffer.

Fr jeg gr i gang m jeg bare si; dette er et stunt. Jeg vet ikke om dere vil vre interessert i dette, og jeg ser at dette kan ta sin tid f gjennomfrt. Jeg skal ogs prve ta tiden p det jeg gjr, slik at dere fr en forstelse av hvorfor et slikt liv er s kostbart. Spr gjerne sprsml underveis, og gi tilbakemelding om det er noe som er uklart.

Del 1:

Det frste som skal gjres er pikre (skrtrkle med sm tette sting) mellomforet til forstoffet. Dette er en mte bde f mellomforet fast i foret, men ogs en mte forme foret p. Her holdes stoffet i form mens det syes, for at det senere skal gi riktig fall inn mot kroppen. Her bruker jeg en bomullstrd som passer bra til forstoffet, disse stingene vil vises litt p innsiden av livet. Mellomforet skal ikke inn i smmen i fremkant. De hndsydde stingene skal ikke ligge pent etter hverandre, men strekene skal ligge litt forskjvet, da fr man ikke "render" bortover i stoffet.




Mellomforet er vanligvis et ekstra lag baskerlin som sys fast til innsiden av foret med maskin. Det kan du se som en sm som en z, p innsiden av livet.

Jeg har med vilje sydd de to forstykkene forskjellig. P forstykket til hyre har jeg bare sydd en vei, startet vers, p det andre har jeg sydd bde oppover og nedover. Dette for vise at man kan gjre begge deler.

Flg med videre!

Et liv etter 17. mai!

En del har skjedd siden 17. mai. Jeg har hatt en ukes (som jeg fler) velfortjent ferie i Irland med min samboer og hans bestemor. Vi hadde en utrolig fin tur sammen. Ellers har jeg blitt 30 r, s n matcher mitt ytre litt bedre med min indre gamle dame;) Bunadsbloggen har n vrt i et halvt r, noe jeg synes er moro. Tiden har gtt veldig fort.

Videre er det planer for videoblogger p Bunadsbloggen om forskjellige smteknikker.

Hper dette kan virke interessant.

Gratulerer med 17. mai!

Hper alle lesere av Bunadsbloggen fr en fantastisk 17. mai!

Det kommer mer i bloggen ogs etter i dag:)

Vask av bunadskjorta

Dagens blogg skal handle om den fryktede vasken av bunadsskjorta. Den alle snakker og ingen vil gjre selv. Det er faktisk ikke s vanskelig, bare litt uvant.

Frste bud: Bunadskjortene vaskes etter bruk. Det florerer mange kjerringrd om vask av disse plaggene, og her kommer mine. Noen foretrekker vaske linskjorta for hnd, andre vasker skjorta i maskin.

For hnd:

Rett etter bruk kan man legge bomull- eller linskjorter med hvitt broderi i kaldt vann, for eksempel natta over. Skjorter med farget broderi skal ikke bltlegges, fargene kan "bl" ved bltlegging. Etter bltleggingen legger du skjorta i hndvarmt vann. Temperaturen skal ikke overstige 60 grader p lin, da spriker fibrene, og glansen blir borte. Bruk et sknsomt vaskemiddel, spespon til bunadsskjorter (kan fs p flere husflider) eller Milo. Skyll gjerne i flere vann etter vask, fem til sju. Da er du sikker p at all spa er ute av plagget. Drypptrres.

Med maskin:

Med dagens avanserte vaskemaskiner med ullvugge og spesialprogram, er det ikke s ubarmhjertig vaske skjorta i maskin p 30- 40 grader, men man skal vre obs p at denne metoden sliter mer enn hndvask. Man br bruke en vaskepose, og man m bruke et sknsomt maskemiddel. Bruk enten spespon eller for eksempel Milo. Det som er viktig er at vaskemidlet ikke trker ut fibrene. I vaskemaskinen er det lurt sette p ekstra skylling. Hvis det blir vrende spe i plagget kan dette bidra til at skjorta blir fortere gul. Jeg bruker ikke sentrifugering p maskinen til skjortevask, siden jeg mener dette vil sette en ekstra belastning p broderiet. Skjorta tas dryppende vt ut av maskinen til drypptrking. Skjorter med farget broderi ville jeg ikke vasket i maskin.

Drypptrking:

Skjorta henges til drypptrking i for eksempel dusjen eller over badekaret. Da bruker jeg to klypehengere. Jeg henger skjorta opp- ned etter nedkanten p bolen. Jeg fester den ytterste klypa i nedkanten p bolen, og den andre lengre inn p skjorta , der fester jeg ogs linningen p ermet. Etterp fester jeg den andre klypehengeren fra andre sida, p samme mte. (PS; skjorta p bildet er strket)



Vask av veldig skitten/ gul skjorte:

Dette gjr jeg ikke hvis ikke skjorta er veldig skitten eller gul. Ha en stor kasserolle p platetoppen med mye vann og svak varme p plata. Ha en liten mengde Blenda eller annet vaskemiddel i vannet. Srg for at vaskepulveret er helt opplst fr du har skjorta i vannet. La vannet varme seg sakte opp mot 60 grader, ikke overstig 60 grader! Bruk gjerne digitalt steiketermometer og registrer hvor varmt vannet skal vre nr den skal pipe. Hold skjorta under vann under prosessen, og rr litt av og til. Nr nsket temperatur er ndd, skyll godt i mange vann. Gjerne sju skyllevann.

Oppsummering:

- Vask skjorta med en gang etter bruk, nye flekker er lettere f bort enn gamle.

- Hvis du legger bort ei skitten skjorte, er det ikke sikkert at du husker om den var vasket eller ikke neste gang du skal bruke den. Det er utrivelig ta p seg ei skitten skjorte, hvis man ikke har tid til vaske den.

- Ikke ha temperaturen p vaskevannet over 60 grader.

- Hvis du masker skjorta i vaskemaskinen, ikke bruk sentrifugering.

- Husk skylle skjorta godt, sperester kan bidra til at skjorta gulner.

- Skjorta oppevares i en lerretspose eller et putevar.

- Ikke stryk skjorta fr den legges bort.

- Ikke klor linskjorter, kloren spiser fibrene.

Lykke til!

Stryking av bunadsskjorta

stryke bunadsskjorta er for mange et mareritt. Jeg tror ikke det er fordi det er s vanskelig i seg selv, men fordi man ikke vet helt hva man skal gjre, og da blir man lett skremt.

En bunadsskjorte skal oppevares i en lerretspose eller et hvitt putevar. Etter bruk skal den skal vaskes og legges ustrket inn i posen/putevaret.

Frste tips er stryke skjorta noen dager fr man skal bruke den. Lin holder godt p fukt, og hvis den fr tid til trke helt, vil den ikke bli s fort rynkete. Dette tipset er litt seint komme med 16. mai, nr de fleste str med dette stressarbeidet, derfor kommer det i dag. Ikke f panikk om det blir noen skrukker p skjorta gjennom dagen. Det er helt naturlig.



Nr man s friskt og freidig tar skjorta ut av posen for bruke den, skal man fukte skjorta litt med rent vann. Du kan enten bruke vannspruten p strykejernet, eller en vanlig spruteflaske med rent vann. Strykejernet kan st p steam.

Hvordan stryke bunadsskjorte
Det frste som skal strykes er linningene, bde hals og ermlinninger. Disse er ofte brodert, og skal strykes p vranga. Pass p at du ikke flytter brettekanten med vre unyaktig. Sjekk broderiet fra fremsiden for se om det blir flatt, men ikke dra hardt i linningene, da kan trden ryke.




S skal ermene strykes. Legg ermet etter smmen i nedkanten av ermet. Oppe og nede p ermet er det en del rynker og legg, der er det umulig stryke. Man stryker inn mot, ikke opp disse. Frst strykes ermet fra den ene siden, s snus ermet og man stryker fra andre siden. Hold tak i linningen nr du stryker, slik at stoffet fr en motstrekk og det blir lettere stryke. Det er ogs lettere om man venner seg til bruke begge hendene mr man stryker. Hvis du ikke vil ha brett p toppen av skjorteermet, flger du neste trinn. Dampstrykejernet er en ny oppfinnelse, og jeg tror nok kanskje de gamle skjortene hadde brett p toppen. Om du vil ha brett eller ikke, fr vre en smakssak.



Nr man har strket begge sidene av ermet, styver man toppen av ermet nedover slik at det verste p ermet n ligger midt p ermet. N strykes den eventuelle bretten bort. S strykes det andre ermet.




N er det halsringningens tur. Hvis man har et smalere strykebord enn det jeg har, s kan man sikkert klare seg uten ekstraarmen jeg m bruke. Man trer halspningen inn p strykebordet og gr over med strykejernet rundt hlspningen og ned til psyingssmmen til ermet (alts hele skulderstykket). Dette gjr man bde hvis man har ei skjorte med rynker rundt halsen eller ei skjorte som er flat rundt halsen. Det samme prinsippet gjelder her, man stryker inn mot rynkene, ikke prv gjre de flat.





S var det bolen. Den delen av skjorta fra halspningen og ned heter bolen. Her stryker man bare rundt. Ikke noen store overraskelser. Man m g over halssplitten, snn at den ser fin ut.




Det siste du stryker er lasken. Lasken er den lille firkanten under ermet som er sydd inn for at du skal kunne bevege armene.




Heng skjorta til trk p en plast- eller metallhenger. Hres ikke s romantisk ut, men treverk kan faktisk sette merker hvis det er fukt inne i bildet.

Lykke til!


Neste uke kommer "Vask av bunadskjorte".

Stikkord:

Bruk av bunad



Denne ukas blogg skal handle om noe man br tenke p i forbindelse med bruk av bunad.

Noen dager fr du skal bruke bunaden kan du godt ta den frem fra gjemmestedet. Jeg tar som forutsetning at man har en god bunadspose man har bunaden hengende i, der man helst har bunaden hengende etter opphengshemper. Nr bunaden henger i oppbevaringspose kan det hende at det blir en skrukk her eller der, som man ikke ser nr man henger fra seg bunaden. Da er det greit ta bunaden frem noen dager fr man skal bruke den henge den opp vanlig, etter skulderselene. Da fr eventuelle rynker tid til rette seg ut. Ull er et fantastisk materiale, og det er veldig mye som kan rette seg ut bare med at det fr henge litt. Jeg har fraktet bunaden min i koffert, i brettet tilstand, og etter noen timer p henger, var den som vanlig.

Mange sier at man ikke fr bruke sminke til bunaden, men der m jeg si meg uenig. Vi kan vre helt sikre p at om damene p den tiden de brukte folkedraktene, hadde hatt den tilgangen p sminken vi har i dag, s hadde de ikke nyd seg med g uten. Jeg syns derimot ikke at man trenger bruke all sminken sin p 17. mai. Man kan godt ha p litt sminke for fremheve yne og kinnben, men et tips p veien; ikke bruk brunkrem eller foundation! Det fr man ikke av linskjorter, og det ser veldig flt ut med gamle brunkremmerker. Jeg har kun ftt brunkremmerker vekk fra bomullsskjorter ved hjelp av sterk flekkfjerner/ zalo og en omgang i vaskemaskinen p 60 grader. Alts; ikke dagen for brunkrem av noen form.

Nr man har tatt p seg bunaden og lukket den, er det noen ting man gjerne kan gjre.

Ta tak ibunaden som en liten ryggsekk og lft den litt opp i ryggen.

Dra skjorta godt ned, fremme og bake (under stakken).

Dra lasken ut, den lille firkanten som er sydd fast i overgangen mellom skjorteermet og bolen p skjorta) Lasken er sydd inn for at brukeren skal f bedre bevegelighet, og hvis den ligger nedi livet, har den ingen funksjon.

Etter bruk, kan bunaden gjerne henge noen timer, kanskje til neste dag fr den blir hengt p plass i bunadsposen sin. Ull holder godt p fuktighet, og det er en fordel om den er trr fr man henger den bort.

Det er for vrig ytterst f bunader man skal ha sljene festet direkte p livet p bunaden,. De aller fleste bunadene har sljene festet til skjorta. Sljene ble brukt som lukkemekanisme, s huskeregelen; "Slv p ull, er tull", kan hjelpe med ikke feste sljene rett p bunaden.

Slik lager du dusker.



Ukas blogg handler om hvordan man lager dusker, som for eksempel kan brukes p forklebndet til beltestakken. Det finnes garantert andre mter lage slike dusker p, men dette er den mten jeg har lrt det.

Man kan finner dusker overalt i drakttradisjonen. De har vrt i alle strrelser og farger, bde ensfarget eller med flere farger. Fr i tiden kastet man ingenting, og jeg kan tenke meg at lage dusker av restegarn, var en fin mte nytte opp det man hadde til overs.

lage en dusk til beltestakkforkleet:

Klipp opp fine bunker med tynt ullgarn, ca 20 cm lengde. Det er lurt klippe garn til alle duskene samtidig, slik forsikrer du deg at du fr jevn strrelse p de. Strrelsen man er ute etter, kommer an p bruken og smak. Men om man klipper endene 20 cm, s har du mulighet til klippe litt bort nr den er ferdig. De m alltid stusses litt til slutt.


Gre garnet til en dusk fint og flatt.




Legg den ene enden av bndet opp garnbunken, la knuten vre litt over midten (dette fordi garnet som er i overkant av knuten skal brettes nedover, og da trenger du mer garn der).



Ha klar en nl med en sterk trd fr du starter. Ha begge endene fra trden gjennom nla slik at det blir en lkke i enden p trden.

Pakk ullgarnet godt rundt enden p bndet. Hold godt.





N legger du trden fra nla rundt garnet og stikker nla gjennom lkka, og drar til. P denne mten slipper du tenke p feste trdentrden rundt dusken. Trekk hardt sammen. Surr den doble trden rundt garnet noen ganger. Man kan gjerne sy noen sting gjennom bndet, for ekstra feste.




Brett ned alt duskegarnet. Srg for at alle trdene blir liggende i samme retning. Man kan bruke en heklenl eller en grov brste for dressere garnet.





Gjr klar en ny nl med en sterk trd p samme mte som den forrige.

Ta godt tak i toppen av dusken og klem godt sammen. Fest trden p samme mte som sist, med ei nkke. Surr trden rundt dusken i jevne omganger. Viktig stramme s hardt som mulig.





For f bedre feste kan du ogs her sy gjennom dusken. Da kan stingene gjres som dekorasjon, og plasseres jevnt rundt trden som er surret rundt dusken.




Avslutt med feste trden, og klipp dusken til nsket lengde.

Takk til min flinke modell:)

Festing av sjal til nordlandsbunad.


Dagens bunadsblogg skal handle om hvordan man fester sjalet til nordlandsbunaden. Denne lille delen av bunaden volder mye irritasjon og ikke minst frustrasjon. Det finnes vel omtrent like mange mter feste sjalet p, som det finnes mdre eller bestemdre som gjr det. Denne gangen har jeg tatt med bildet av de aller frste damene som sydde opp nordlandsbunaden. Jeg sttter meg til dem nr jeg sier noe om hvordan sjalet skal brukes.

Dette str i heftet fra Hlogaland Ungdomslag: "Trkleet skal falle lett omkring halsen, nr inntil halslinningen. Det kan gjres ved sl trkleet og legge det om halsen, eller ved brette inn ca. 5 cm, to ganger, snu og brett inn 5 cm den andre veien. Da har du en tredobbel brett. Legg trkleet rundt halsen med bretten inn".

I flge bildet av damene med de frste bunadene, kan sjalet brettes i en trekant og knytes fremme (sjalet ser litt rynkete ut). Se bildet under.


Det andre bildet viser hvordan man kan putte endene p sjalet ned i utringningen p livet. Hvis du putter endene ned i utringningen, og drar dem ned fra ermringningen, vil du f sjalet godt p plass. Hvis man gjr det slik, vil sjalet sitte godt fast, og du kan bevege deg uten problem. Det finnes en slags slje med lenke som skal holde sjalet p plass, men den er ikke en del av det originale slvet. Hvis man fester sjalet slik jeg har forklart, mener jeg at man ikke trenger den ekstra slja. Man kan feste sjalet inni bunaden med sikkerhetsnler, hvis man er redd for at sjalet skal flytte p seg.

Dette bildet av hvordan man bretter sjalet, har jeg tyvlnt hos Heimen Husflid.

Jeg har sett mange som har sjalet stende p skuldrene. Dette kan fungere hvis du ikke har tenkt til bevege deg i det hele tatt. Snur du litt p hodet, har sjalet blitt skeivt.

Kilder: Brosjyre fra Bunadsnemnda i Hlogaland Ungdomslag.

Oppbevaring av bunad.

Denne gangen skal bloggen handle om oppbevaring av bunad. Det er kanskje ikke verdens mest moro tema, men det kan i det lange lp vise seg vre veldig fruktbart. En bunad vil med riktig behandling kunne holde seg fin og spenstig lengre. S hvordan tar man best mulig tar vare p bunaden sin?

For ikke f "hengesr" (mitt ord) p skuldrene p bunaden br det vre opphengshemper i bunaden. En typisk hengehempe er montert i nedkanten av livet eller i linningen, inni bunaden. Nr man henger fra seg bunaden, vrenger man bunaden og henger bunaden opp etter opphengshempene. Det man oppnr med gjre det slik, er for det frste at man sparer skuldrene p bunaden. Det man henger opp i skapet blir kortene enn en bunad i full lengde. Hvis det skulle skje noe med bunaden mens den henger i skapet, s er det innsiden av stakken som m ta styten, siden bunaden er vrengt.



Det finnes et utall forskjellige bunadsposer, den ene finere enn den andre. Jeg sverger til den som ser kjipest ut av alle. Det er en bomullssekk med et solid bnd til knyte med. Det denne sekken gjr, er beskytte p alle mter, i motsetning til andre bunadsposer. Hvis man henger bunaden fint p hengeren etter opphengshempene, senker den ned i posen, og srger for knytte bndet hardt rundt metallkroken p hengeren, vil bunaden vre beskyttet mot stv, sol og ikke minst ullspisende smdyr. Det er ikke lenger lov tilsette mllmiddel i ullstoffene, slik produsentene gjorde fr. Kanskje like greit, men dette legger mer press p oss som forvaltere av ullprodukter. De fine posene har ofte glidels som kan lage merker p bunaden. De har eget hull til kroken p hengeren, noe som gjr at de ullspisende smdyrene kan spasere rett til matfatet.



Etter bruk, kan det vre fint for bunaden f henge til trk. Man blir varm av ha p seg plagg laget av ull, og ull holder godt p fuktighet, derfor er det en fordel om bunaden fr trket fr den blir hengt inn i skapet. I tillegg kan det vre hyggelig for bunaden f komme ut av skapet en dag eller to fr den skal brukes. Da fr eventuellt utilsiktede krller f tid til strekke seg ut.

Bare som en liten kuriositet vil jeg ogs nevne at det ikke er noen stor fordel for bunaden bli fraktet rundt sammenkrllet i sm sekker eller breposer. En kunde som kom inn med bunaden til retting, hadde hatt en time to uker tidligere, som hun hadde mttet utsette. Da hun kom med bunaden var den s krllete som jeg aldri har sett en bunad fr. Hun hadde glemt bunaden i posen i to uker. Bunaden ble sydd om, og dampet opp til en bedre form, men jeg kan tenke meg at kunden stappet den ned i en liten pose da hun kom for hente den.

Tips til folk som likner p meg, alts passe surrete; Legg alt som hrer til bunaden i bunnen av bunadsposen. Sljer, mansjettknapper, ring, redobber, strmpebukse, lue. Da vet du hvor du har det, og da er det bare skoene du m lete etter.

Hva kommer i Bunadsbloggen frem mot 17. mai?

Jeg vil gjerne takke alle som har vrt innom Bunadsbloggen, likt og delt. Dette setter jeg utrolig stor pris p, og det motiverer meg til fortsette blogge om dette lille nerdete faget. N, nr sola kommer lengre opp p himmelen for hver dag, starter ogs en hektisk tid. Det jeg skal ta opp fremover er stryking av bunadsskjorter, festing av sjal p nordlandsbunaden, knute til herrebunaden, knyte hosebnd, hvordan lage dusk til beltestakkforkle. Tips i forhold til hvordan man br oppfre seg mot bunad og skjorte med tanke p oppbevaring og klargjring. Hvis noen har sprsml de vil at jeg skal ta opp i bloggen, s ikke nl med ta kontakt.

Flg med videre:)

Menn i bunad, hot or not?



Interessen for bunad til menn har de ti siste rene kt betraktelig. Selvsagt mener jeg at menn i bunad er hot. En selvflge, med et forbehold; alle kan se fin ut i bunad, hvis den sitter pent. Jeg mener at det er stor forskjell mellom de to bunadsvariantene menn har velge mellom. Det finnes mange herrebunader fra hele landet, og en stor mengde av de kan monteres p to forskjellige mter.

De to monteringsalternativene menn har velge mellom er; mlsm og skreddersydd. Den billigste varianten er mlsm, og hva er det? Hvis man bestiller en mlsmsbunad, gr man til leverandren og blir tatt ml av. Etter avtalt tid leveres bunaden ferdig, sydd etter kundens kroppsml. Mange ser veldig fin ut i mlsydde bunader, men for meg ser det ut som resultatet med slike bunader blir best til "rett opp og ned menn". Jeg mener at hvis man bestiller denne varianten, kan man ikke ha samme krav til passform som med en skreddersydd bunad.

Ved bestilling av skreddersydd bunad, blir kunden mlt hos leverandr. Materialpakken blir klippet av en skredder, og i klippeprosessen blir mnsteret tilpasset mlene p kunden. En skreddersydd bunad blir innprvd to ganger i lpet av tilvirkingen. Det er disse to innprvingene som skiller en skreddersydd bunad, fra en mlsydd. Det er ved disse to innprvingene bunadstilvirkeren har mulighet til tilpasse bunaden nyaktig til kroppen til kunden.

Det som stresser meg, er at det virker som det finnes flere leverandrer som ikke gjr kunden oppmerksom p at de kun leverer mlsmsbunader til menn. Jeg mener at det ikke er noen skam for en bedrift i levere mlsmsbunader, men da m de spille med pne kort. Hvis det kun er en leverandr der man bor, s har man kanskje ikke noen alternativ, men da er det litt dumt om kunden tror han gr rundt med en skreddersydd bunad, nr det er en mlsydd. Man kan kanskje si at; dette burde kunden ha satt seg inn i, men forstelsen av smfaget er nedadgende, og kundene er i mange tilfeller helt prisgitt leverandrene.

Jeg har ved flere anledninger ftt hre at folk ikke har ftt mulighet til velge. Det er klart at hvis en bedrift kun leverer mlsm til menn, s nsker de ikke sette produktet de leverer i et drlig lys ved poengtere at det de bare leverer mlsm. Men det finnes mange mter fremlegge en sak p. Prisen p mlsm ligger under skreddersydde bunader, siden disse bunadene blir montert i utlandet. S hva fr man for de ekstra kronene?



En skreddersydd bunad har hndsydde knapphull, og det er stort sett 28?30 stk av de. Knapphullene er ofte sydd med en kontrastfarge, for eksempel rdt p hvitt? Dette legger press p utfrelsen. Det er flere forskjellige innleggsstoff som har forskjellig funksjon. Disse blir lagt og sydd etter gammel drakt- og skredderskikk. Slaget p trya blir formet med pikering, og mye smmonn blir stoset og krysset til p baksiden (se bildet over). Nr rund 70?80 % av bunaden er hndsydd, har man som tilvirker strre mulighet til forme stoffet, dette gir et mer levende uttrykk. En mlsmsbunad ser ofte litt flat ut i forhold. Ved frste prving blir et erme satt i. Til andre prving setter man inn begge ermene for eventuelt korrigere det man fant ut p frste prving. Man fr to muligheter til kontrollere lengden bde p ermene, trya og buksa, vidden p knelinningen og linningen p buksa. Det blir tilpasset til runde skuldre, ogs tatt hensyn til rund og eller skjev rygg. Knappene blit satt i med skinnsnor, slik at de skal sitte bedre, og skinnsnora blir sydd fast (se bildet under). P prvingene kan man ogs prente inn i kunden at det skal brukes bukseseler, og buksa skal s hyt opp at; ja, den skal touche.





De jeg kjenner til som leverer skreddersydde bunader til herrer, de produserer de i Norge. Hva hadde du mttet betale til en rrlegger eller en datakonsulent for 60- 80 timers arbeid? Tviler p at det er s billig som f montert en herrebunad i Norge. Noe tenke p.

Hper det er noen som har lrt noe nytt.

Fortsatt god pske.

Frem mot 17. mai



N mot 17. mai ker stresset og presset bde p bunadstilvirkere og kunder. For bedrifter som leverer ferdige bunader og tilbyr retting av bunader og som opplever at de fr fullt opp gjre til 17. mai, s kan de nesten ikke klage;) Man kan si at det egentlig er et luksusproblem at s mange vil bruke de. Selvsagt er det en stressende periode og det er mange kunder man ikke fr skviset inn, og det er selvsagt dumt for de. Som leverandr m man bare vre glad for at kundene har lyst og behov for bruke de.

Det finnes mange dyktige som tilbyr sine smtjenester, bde av de som arbeider i strre bedrifter, og de som driver egne bedrifter. Det virker p meg som om engasjementet og kunnskapen hos mange er hy. Nr man skal velge hvem som skal f sy om bunaden sin, da kan det vre lurt ta en liten runde blant familie og venner. Dette for hre om de har noen gode tips, eller erfaringer om hvem man br holde seg unna.

Det virker som om mange bruker psken til tenke p bunaden, og ta den frem for prve den. Nr det blir gjort, er det mange som fr seg en overraskelse. Ofte merket man seg at den var i trangeste laget sist man bruket den, men ute av syn, ute av sinn. Kanskje man egentlig burde ha et glassmonter der bunaden henger fullt synlig, slik at man til stadighet blir minnet p om at, den der, den skal du ha p deg.

I fjor var det en meget stresset dame som ringte for komme seg inn til omsm. Det var litt frem og tilbake, for selvsagt var hun en veldig travel dame, men til slutt fikk vi avtalt en time. Rett fr vi la p spurte hun om det var noe hun skulle ha med seg til timen. Jeg sa at; det kunne vre lurt ta med forkle og annet som skulle vre montert p bunaden, og som mtte justeres. Rent tilfeldig kom jeg til si at; nr du har p deg bunaden. Da sa kunden forskrekket; men det er ikke jeg som skal ha bunaden, det er barnebarnet mitt. Da hadde ikke damen i telefonen tenkt p ta med seg personen som faktisk skulle ha bunaden. Stress pvirker oss p forskjellig vis.

God pske!

Hvorfor synes vi at det er s fascinerende med bunader?



Dagens blogg handler om hva det er med bunader som engasjerer og rrer oss s mye? Flere av bunadene er plagg som er konstruert. Alts, ingen har hatt p seg akkurat slike plagg. S hva er det som gjr folk s stolt og s glad? Ikke for det, en ustrket bunadsskjorte kan vel en 16. mai- kveld volde en hel del aggresjon og forbannelse ogs.

Med en bunad kan vi fortelle hvor vi kommer fra, hvor vi fler oss hjemme, eller hvor vi vil vre fra. Jeg har ingen gleda av fortelle en kunde at den ikke kan ha en bunad fra et bestemt omrde. For hvem skal fortelle andre hvilke flelser som er rett? Dette er avgjrelser kundene selv m ta, men jeg kan bare anbefale velge en bunad hvor man har tilknytning.

Jeg hadde en kunde som hadde vrt hos en leverandr og kjpt fullt bunadsutstyr. Kunden ble ikke fornyd og hadde kontaktet leverandren, men leverandren greide ikke gjre kunden fornyd. Prisen hos denne leverandren l en del tusen kroner under hva kunden ville betalt hos en sertifisert leverandr. Leverandren har nemlig ikke avtale med eieren av bunaden, og leverer derfor kopier av bunaden. Kunden endte opp med kjpe fullt utstyr p nytt, for f det slik det skulle vre. Jeg kunne ikke annet enn oppmuntre kunden til ta kontakt med leverandr og forbrukerombudet for ta saken videre, men hun ville ikke. Kunden sa at hun hadde brukt s masse tid og energi allerede. Hun hadde mest lyst til glemme den bunaden hun allerede hadde hengende i skapet.

Dette forteller meg at for mange er det skaffe seg en bunad en flelsemessig avgjrelse. Og nr det oppstr problemer, gjelder det ikke bare en ting eller et plagg, men det berrer oss dypere. Noen har selvsagt blitt ptvunget en bunad, av ulike rsaker. Noen, kanskje fordi alle andre i slekta har bunad, eller fordi dette er det bestemor eller mor nsker mest av alt. Men mange som er blitt tvunget inn i en bunad, har jo med tid stunder lrt seg sette pris p den, ikke minst p sure 17. mai- morgener.

Jeg vet bare at for meg betyr det jobbe med bunader; f jobbe med gode materialer og det er en fin mte komme i kontakt med andre mennesker p. Det er fint kunne lage noe som bunadsbrukeren kommer til ha glede av i mange r fremover.

Ha en fin uke:)

Stlebelter



Dagens blogg handler om stlebelter, og s er jeg innom noe annen brudestas.

17. mai, og i tilstelninger der det blir brukt bunad, kan man litt flsete si at; det er mange bruder ute gr. Dette fordi bruk av slvbelter, hvite forklr og rd stakk var forbeholdt bruden. Det finnes stlebelter i bde messing og slv, og hvis man var s heldig at man eide et stlebelte, brukte man det bare til de aller fineste anledningene, hykirkebruk, og i bryllup. Hvis man hadde to belter, kunne man bruke messingbeltet til kirkebruk, og forbeholde slvbeltet til bryllupsbruk. Folk skilte mer mellom hverdagsklr, helgeklr, hytidsklr og brudeklr enn vi gjr n.

Som brud hadde man rett til ha p seg brudestas. Brudestas bestod ofte i krone eller lad (en annen type krone, den typen bruden har p hodet), kjeder, belter og bringeduk. Menn hadde ogs eget bryllupspynt. Beltet er brukt over hele landet og er muligens noe av det mest brukte tilbehret til bde brud og brudgom. Noen omrder har man bare hatt slvbeltebruk i korte historiske perioder, fr de har gtt ut av bruk igjen. Hvis man derimot var en besovet brud, eller enke, fikk man ikke bre krone. Da mtte man nye seg med en enkel perlekrone eller en enkel krone av halm eller krkeslv. Nok en gang, var det forskjell p folk.

Det var ikke slik at alle grder hadde komplett brudestas. Kanskje var det en grd som hadde utstyr, en storgrd eller prestegrden, og kanskje oftere var det slik at flere grder til sammen hadde fullt brudeutstyr. Den som pyntet bruden, brudekona, hadde ansvar for lne utstyret man trengte, og ansvaret for at alt kom til rette igjen. Som brudekone, hadde du rett til ha p deg litt brudestas du ogs, som for eksempel rd stakk. Brudeparet mtte betale leie for brudestasen.

Jeg var s heldig at jeg fikk overvre en brudepynting p et kurs jeg var p. Det er fra dette kurset bildene er fra. I noen kilder str det at brudene kunne ha opp til tre belter, men som dere ser, er det fem stk p denne bruden! Man kunne som brud ogs vre utstyrt med sju stakker opp hverandre, visstnok for fremst som ferm. Moro se at de sparte p stlene, med ikke ha stler der beltene kom under forkle. Bare et belte gr over forkleet.



Den rde stakken har jeg forsttt stammer fra middelalderen, og skal symbolisere fruktbarhet. Angivelig var brudene i middelalderen besovet, som det heter, nettopp for sikre at man ikke giftet seg forgjeves... Formlet med et ekteskap var sikre seg arvinger og slekten videre.

Det kommer mer om brudestas senere, for de av dere som vil flge med. Ikke nl med stille sprsml eller komme med kommentarer. Jeg skal prve svare etter beste evne. Hvis du tror denne bloggen kan vre interessant for andre, s del den gjerne:)

Kilder:

Norsk bunadsleksikon nr 1 s. 120- 126

Fr tradisjonell klesskikk til bunad i Vest- Telemark av Aagot Noss, s. 55

Fiffige lsninger.

Denne gangen skal bloggen handle om fiffig hjemmesm. Jeg tror det ofte dukker opp uvanlige lsninger nr en bunad er i bruk og man m fikse p noe i siste liten. Ved enkelte tilfeller kan det vre noks moro se hva som er der ute. P 17. mai, eller andre tilstelninger der bunader blir brukt, kan man stort sett ikke se disse sm underfundige lsningene, og godt er jo det. Slik jeg har forsttt det, er ofte funksjonaliteten og varigheten til kreasjonene p catwalken heller liten, og det kan godt hende klr blir stiftet eller teipet fast. Hvis det ser greit ut, gr det. I bunadsverdenen ser man helst at varigheten er strre, men nr situasjonen krever det, kan det jo vre greit vre litt kreativ.

Her (over) ser dere en linning som er stoppet med sytrd


Her (over) er en herrevest fra Nordland, og den som har montert knappene har dessverre brukt bl blyant for markere hvor knappene skulle st, og etterp flyttet de.



Dette (over) er en lomme til en Romeriksbunad, her er broderiet snudd opp- ned. Broderiet er ogs litt krllete og ruskete, men hvis man ikke vet at broderiet skal vre andre vei, tror jeg ikke man villle festet seg ved den, hvis den gikk forbi p 17. mai.



Her er en sterdalsbunad med lomme i splitten. Litt gy se linningen som bestr av to stoff, og den lite passende fargen p trden som er brukt.

Poenget med dagens blogg er ikke henge ut de som ikke har en "perfekt" bunad. Tvert imot, s vil jeg bare gjre oppmerksom p at det finnes mange bunader der ute som har levd litt. Eierene av disse bunadene kan vre, og br vre like glad i disse bunadene, som de med plettfri bunad. Bunadene, som alt annet i livet, m justeres og tilpasses etterhvert. Pimp my bunad:)

Les mer i arkivet Juni 2014 Mai 2014 September 2013
hits